Pai er ikke et angrep på demokratiet, Frp er!

// Enlglish below //

Vi fikk et smil om munnen da vi idag leste at noen kastet en pai på likestillingsminister og FrP-politiker Solveig Horne, under pride paraden på lørdag.

Dette er ministeren som har sagt angående voldtekt at «Jentene har et ansvar for hvilken situasjon de setter seg i» og twitret følgende: «Lurer på om det er helt greit at barnehagene leser homoeventyr for små barn?».

Vi syntes det er absurd at Horne får gå fremst i paraden når hun tilhører et parti som har aktivt jobbet imot LHBTQIA-rettigheter. Vi er glad for at noen kom med en humoristisk reaksjon på hennes tilstedeværelse i paraden.

Den første pride som vi kjenner til i Vesten var et opprør mot undertrykkinga som LHBTQIA-personer opplever i det heteronormative samfunnet. De forstod at rettigheter ikke gis, de tas.

Stonewall opprøret var en rekke spontane og voldelige demonstrasjoner fra medlemmer av LHBTQIA-miljøet mot en politiaksjon. Dette er en av mange viktige hendelser som har ledet opp til de rettighetene vi har idag som LHBTQIA-personer.

Har vi glemt vår historie? Hvorfor er Reitan gruppen med 7/11 i spissen hovedsponsorer av Oslo Pride? Vi blir gjort til en målgruppe som kan tjenes penger på, hvorfor være homofob mot en potensiell kunde eller stemmeseddel? Har vi glemt hvem som stod på andre siden av barrikadene?

Politiet er de som deportere flyktninger som må flykte på grunn av sitt kjønn og legning. Hvorfor får de hedersprisen for solidaritet av Oslo Pride, hvorfor får de gå fremst i toget med en homofobisk poilitiker? Hvordan er politiet solidariske, og med hvem?

FRI's beryktede anklage på Skeiv Verden som ansvarlig i kjølevannet av paikastinga er både rasistisk og uakseptabelt. Det er ikke bare folk med migrant bakgrunn som har en høne å plukke med FrP.

Har vi glemt hvem våre allierte er? Politikere, spesielt høyreorienterte og politiet har aldri vært våre allierte, hvorfor skal vi stole på dem nå?

Disse gikk foran i toget, hva har de å være stolte av? Hvem har de noen gang kommet ut av skapet til? Hvilke relevante utfordringer har de møtt? Har de i det heletatt løftet en finger for LHBTQIA-rettigheter? Er Oslo Pride blitt en valgkamp for politikere som vil sanke stemmer? Er Oslo Pride redusert til en stige for ryggmargsløse karriereklatrere?

Vi er stolte over å se at det fortsatt finnes folk som ikke tier, men handler og sier et Charlie Chaplin: Nei til denne dobbeltmoralen. Som husker historien vår, og kjenner igjen de som aktivt jobber mot vår kamp.

Solidaritet til paikasteren!

Med hilsen, Oslo Queer 2016

/////

Cake is not an attack on democracy, the Progress Party Frp is! 

We started grinning from ear to ear as we read today that someone threw a pie at the minister of Equality and right-wing Progress Party politician Solveig Horne, during the Pride Parade on Saturday.

This is the minister who has said regarding rape that "Girls are responsible for the situation they put themselves in" and tweeted: "Wonder if it's okay that kindergartens read gay adventure stories for young children?".

We thought it was absurd that Horne walks in the parade in the first place, when she belongs to a party which has actively worked against LHBTQIA rights. We are glad that someone came up with a humorous reaction to her presence in the parade.

The first Pride that we know of in the West, was a riot against oppression which LHBTQIA people experienced in heteronormative society. They understood that rights are not given, they are taken.

The Stonewall riots were a series of spontaneous and violent demonstrations by members of LHBTQIA community against a police raid. This is one of many important events that have led up to the rights we have today as LHBTQIA-people.

Have we forgotten our history? Why is Reitan group and 7/11 main sponsors of Oslo Pride?
We are made into a group which people profit from, why be a homophobe towards a potential customer or vote? Have we forgotten who stood on the other side of the barricades?

The police are those who deport refugees who are fleeing because of their gender and sexual orientation. Why do they get an price honoring solidarity from Oslo Pride, why do they get to walk in front of the Parade with a homophobic politician? How are the police in solidarity, and with whom?

FRI (the national organisation for gender and sexual diversity) infamously accused Skeiv Verden (Queer World) to be responsible for the cake-throwing, that is both racist and unacceptable. It is not only people with migrant backgrounds who have a bone to pick with the Progress Party.

Have we forgotten who our allies are? Politicians, especially right-wing and police have never been our allies, why should we trust them now?

They are the ones that went in front in the Parade, what do they have to be proud of? Who have they ever come out of the closet to? Which relevant challenges have they faced? Have they ever lifted a finger LHBTQIA rights at all?  Is Oslo Pride an election campaign for politicians who want to gain votes? Is Oslo Pride reduced to a ladder for spineless career climbers?

We are proud to see that there are still people who do not stay silent, but act and says it like Charlie Chaplin: No to this hypocrisy. People who remember our history, and recognize those who actively work against our struggle.

Solidarity with the cake-thrower!

Best regards, Oslo Queer

Ikke rasist, men dragartist...?

Første gang draggruppen Queentastic ble gjort oppmerksomme på at de var rasistiske gikk gruppen ut og beklaget seg. Og LLH uttalte at de ble noe overrasket over kritikken, men at det var nok noe i det.

Andre gangen Queentastic gikk over streken, tok derimot LLH, selveste Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner, dem i forsvar.

Og forsvarstalen lød som så: Å beskylde Queentastic for rasisme er rett og slett homofobisk.

Det var som å høre felles ekteskapslov-motstanderne kime i det fjerne: Den hellige institusjonen dragshow blir helt klart ødelagt dersom man skal inkludere antirasisme og viser solidaritet med rasifierede lhbtq-personer.

Etter alt dramaet under Euro Pride skulle man tro at LLH hadde lært, i det minste tenkt seg om. Og det virket et øyeblikk slik da Bård Nylund snakket så varmt og fint om interseksjonalitet og rasismen som nok fantes i det skeive miljøet.

Men da det var på tide å vise at ord kunne omgjøres til handling gikk de i totalt motsatt retning. Å jobbe med rasisme handler om å jobbe med seg selv for de av oss som er hvite, det handler om å gi fra seg privilegier og det handler ikke minst om å vise støtte og solidaritet med de av oss som utsettes for rasisme.

LLH må virkelig komme seg ned fra sin høye kjepphest og innse at de ikke har og aldri har hatt definisjonsmakt på å fortolke rasisme eller monopol på hvordan man jobber med rasisme i det skeive miljøet. Det er det Skeiv Verden, Antirasistisk Senter, Minotenk og Kirkens Bymisjon som har.

At LLH velger å starte "krig" med viktige antirasistiske organisasjoner sier sitt om hvor "alvorlig" de tar den rasismen som legges frem og eksisterer, ikke bare i det skeive miljøet generelt, men også helt klart i LLH.

Herr psykologen og meg

Den her historien har jeg skrevet tusen ganger. Bestemt meg for å poste den. Og ombestemt meg igjen. Fordi denne historien handler om noe som skjedde da jeg var syk. Fordi det handler om en behandler. Fordi det er alt for lett å si at jeg var syk, og da også antagligvis ikke hadde et særlig godt grep om virkeligheten. Jeg skrev en lang innledning for å dokumentere at jeg vet hva som skjedde. Den har jeg slettet, Istedet er dette innledningen:

Jeg er psykisk sjuk. Jeg var syk på det tispunktet, jeg vet hva som skjedde. Jeg deler denne historien og håper at noen som har opplevd det samme oppdager at de ikke er alene.

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------

“Hei. Jeg er Etternavn Fornavn. Beklager at jeg er sen. Ja, jeg er jo psykolog, og den her timen skal jeg prøve å bevise at du kan stole på meg”

Du gjennomfører de vanlige spørsmålene. Jeg svarer de vanlige svarene. Du spør om jeg vil legges inn. “Vi kan bestille en taxi med en gang”. Nei, det kan jeg ikke. Du lurer på hva jeg mener med det. Jeg prøver å forklare. Også er timen ferdig. Møtes om to uker. Den klassiske avslutningen. Du synes vi skal gjøre en avtale om at jeg ikke skal være død neste gang vi møtes.

Nå spoler vi fram en måned, syns du ikke?

Så skar det seg mellom meg og deg da. Hva gikk feil?

Du er i villrede, antar at det må være et eller annet i mitt hode, som har skapt den her uheldige situasjonen. Antagligvis finnes det en diagnose for det også. Antatt kvinne er ikke helt fornøyd med hvordan hvit cis-mann har håndtert situasjonen. Og sint har hun sagt at hun har vært også. Sint? En kvinne som er sint? På deg?

Ja, du har funnet noe i boka di.

Sint: sjekk.

Irrasjonell: sjekk

Manipulerende? Helt åpenbart.

Tilbakevendende suicidal atferd, gester, trusler eller selvskadende atferd?. Dobbelsjekk: hun har jo ved flere anledninger truet med å ta livet sitt! Og du vet av minst to andre ting som passer inn i denne kategorien.

Markert og vedvarende ustabilt selvbilde eller selvfølelse? Ja, ta meg faan. Der har du’n. No fault, no blame. Dama er jo riv ruskende gal!

Du insisterer på å ha en siste time. Sier at vi har kanskje kommet litt dårlig ut. Sier at jeg har oppført meg manipulerende og irrrasjonellt, truet med å ta mitt eget liv, og ikke vært villig til å ta imot hjelp, forventet at du skal fikse meg uten å ville gjøre noe selv.  Det er vel kanskje best om jeg får en annen behandler, siden vi fikk en så dårlig start. Ja, det kan vi ihvertfall være enige om. Takk. Så sier vi hadet, og jeg vet at de eneste gangene jeg blir nødt til å se seg igjen er når du springer forbi meg på venterommet.

Det du glemmer å nevne er at du har lagt til en ekstra diagnose i journalen min.

“Diagnosen er basert på en klinisk vurdering av kvalifisert helsepersonell innen psykisk helse. I Norge vil dette vanligvis være en psykiater eller en psykolog. Vurderingen omfatter pasientens selvrapporterte opplevelser, samt behandlerens observasjoner. Den resulterende personlighetsprofilen kan støttes eller bli bekreftet av langsiktige mønstre av atferd som rapporteres av familiemedlemmer, venner eller kolleger. Listen over kriterier som må være oppfylt for diagnosen er skissert i DSM-IV eller ICD-10”
    -wikipedia

Så venter jeg. Får et nytt brev om ny psykolog, ny time, møt opp! Det gjør jeg jo selvfølgelig. Bestemmer meg for samme greia som jeg i utgangspunktet bestemte meg for med deg: Blanke ark. Hvordan den opplevelsen var har pent lite med deg å gjøre, så det skal jeg ikke dra deg inn i. Sånn bortsett fra en ting: Denne noe uventede diagnosen som i min journal.

Den får jeg slengt i fleisen i første time. Med antydning til at mine queere forhold antagligvis handler om at jeg ikke kan å knytte meg til noen. At jeg ikke er i stand til å føle kjærlighet overfor noen andre enn meg selv. Jeg spør hvor den nye psykolog har det fra. Nei, du og  “Fornavn” har jo kommet fram til det. Øh, når? spør jeg. Jo dere har jo tatt litt tester og sånt. Eh, nei, det har vi ikke, svarer jeg, vi har hatt en time. Prøver å si at det kan hende at du og jeg ikke helt klarte å kommunisere, og at det sikkert handler litt om meg også. For på det tidspunktet tenkte jeg virkelig det. At kanskje var det meg som hadde vært litt heftig. Ny psykolog svarer at jeg ikke skal henge meg opp i det. Samtidig som hun fortsetter å forklare meg hva denne bonusdiagnosen betyr og at det er forklaringa på at jeg har valgt å leve livet mitt utenfor normen.

Et halvt år senere, etter å ha dratt med meg en slektning, innser den nye psykologen at det ikke passer. Det du bestemte deg for å putte i journalen min, blir tatt bort, vil jeg tro. Ikke vejt jeg, men den nye psykologen begynner ihvertfall å forholde seg til den riktige diagnosen min.

--Fortsettelse følger--

Queer picknicsunday!

Oslo Queer invites you all to a picknick  free from sexism, racism, homophobia and transfobia.

The picknick will be at the Island Langøya in Oslo fjord on sunday at 2pm-18pm. The Island is accessible for wheelchairs and buggies. The ferry depatures from Vippetangen hourly, so meet up at the ferryport 1.30pm.
Bring your own food and drink, swimwear and blankets, and outdoor games if you have any.

P.s- if it is heavy rain all day, the picknick is likely to be canceled, but check the Facebook event in the morning.

How to get to the boat

Ruter information about the boat

This is what NRK and Aftenposten missed

After Solveig Horne left the Pride House opening, with the mainstream media tagging along to get the "what are you feeling now"-interview,  the next person was invited up on stage for her predefined portion of the prgram: Queer intro. 

 

The ten minutes which followed changed the whole event. From beeing an awkward display of lack of solidarity, to quite the opposite. I've heard claims that this speech justified the fact that Horne was invited. Because she was critized. I don't agree. The speech, while adressing the issues surrounding the invite, did not focus on Horne or FRP.  It's focus was why, if queering your understaning of the world, the invite should not have happened.

The fact that the mainstream press left before this, makes it quite obvious that their reporting in this case leaves something to be desired. To leave a political event because you've gotten the material you need to fit your angle, is irresponsible. Irresponsibe because you run the risk of printing news which is nothing more than scandal journalism.

But now I will stop rambling, and leave the  rest of this blogpost to, as I see it, the real star of the Pride House opening: Katrina Roen

/A 

EuroPride Opening Ceremony Presentation

Oslo, 20th June, 2014

Queer Intro

The point of queer ways of thinking is to open up new possibilities: that is, possibilities that other approaches to sexuality, gender, and identity do not. Queer academic work can be traced back to the early 1990’s involving theorists such as Eve Kosofsky Sedgwick, Teresa de Lauretis, Judith Butler, Judith/Jack Halberstam …

Queer: An umbrella term

In popular usage, queer is often treated as an umbrella term. It gets used to bring together LGBTI … people into an alliance. This is what the Norwegian word ‘skeiv’ also does. But queer – in terms of queer theory – does a lot more than this. It is not just an umbrella term. It is not supposed to be just another way of categorizing people according to sexuality and gender.

Queer: A critique of norms

The point of queer theory is to critique norms. We can see how this works if we use queer as a verb, rather than an adjective. To queer: to queer the way we understand sexuality and gender; to queer norms. Here, to queer means to challenge, to question.

Queering is about DOING something, not just about BEING something. We can all DO queer: we can all present queer challenges. We can all queer the way we see the world and the way others see us – and this creates breathing room for a diverse range of people.

Some of us do queer in the way we are in our bodies. Some of us do queer in the way we love others. Some of us do queer in the way we speak about others. Doing queer can mean making an in-your-face challenge to norms, or it can mean making subtle shifts in your language, and gently offering ideas that help other people to see the effect of normative assumptions.

Everyone can choose to QUEER:

For example: When you enroll your child in kindergarten, do you enroll your child as a girl, or boy, or as a child? Does the kindergarten need to categorise your child according to binary sex?

Queer allows us question that which is usually taken for granted, and to see ourselves differently in relation to others.

Queer allows us to question existing power relations. We can, for example, question the power relations that are built into the assumption that being out and proud is what counts. Being out and proud may only be possible in the context of particular privileges (middle class privilege, specific cultural location).

Queering identity

The point of queer theory is not only to queer gender and sexuality, but to queer identity itself. In the late 20th century, it became typical for people to use identity categories to try and describe sexuality and gender: terms like man, woman, transsexual, transgender, gay, straight, bisexual, intersex etc. Queer theory helps us to see that these categories themselves can have very normative effects: many people are excluded by these categories. The categories do not work well across cultures. The attempts to define the categories leads to divisions that do not help our efforts to work together.

It is not unusual for the high-profile successes to privilege a normative white able-bodied middle class gay man, and not necessarily work in favour of people who belong to multiple minorities. The concept of queer is used to challenge these normative ways of thinking about identity. Instead, the idea is to understand identity as multiple and fluid: we do not simply belong to individual categories, we’re not fixed into these unitary positions for our whole lives. Such a simple way of thinking about identity misrepresents all human beings.

Queering gender & sexuality

The point of queer theory is heavily focused on queering sexuality and gender: questioning the assumptions we have about sexuality and challenging us to understand sexuality differently; bringing the categories man & woman into question, challenging binary-sex norms.

Let’s try to think differently about relationships, not reproduce the (normative) relationships that we see around us and try to ‘fit in’ with them. The harder we try to ‘fit in’, the more we will be excluding others. This exclusion is the effect of homonormativity.

Homonormative ways of thinking lead to:

• some gay and lesbian people claiming the same rights as heterosexual people:
• Lesbian & gay privilege: Getting funding for ‘LGBT’ organisations that mostly work for white lesbian and gay people and mostly do not represent the more diverse and disadvantaged spectrum of bi*, trans*, and inter* people, queers of colour, and queers with disabilities.
• Strategic Alliances that work for some: Inviting into a forum like this, spokespeople who belong to conservative parties with agendas that do nothing to celebrate diversity. Watering-down our sexuality politics to make it acceptable to people who are basically homophobic but may be interested in winning lesbian and gay votes.

Arguably, homonormative ways of thinking do lead to change – but this is change at the expense of those who are marginalized.

Queer ways of thinking lead to:

• fundamental changes in understanding, and a reworking of power relations across diverse groups of people:
• Celebrating difference: Forming groups that are organized to include, respect, and celebrate diversity rather than aspiring to sameness.
• Challenging power imbalances: Noticing how some people are privileged by homonormative activism, while others are marginalized.
• Working across diversity to bring about political change: Not giving in and accepting political decisions that are good for a privileged gay few but leave the more diverse queer spectrum out in the cold.

Conclusion

The point is to work across difference, to value difference, to see difference as a strength. Queer prompts us to think about how we can work across difference and develop a more inclusive politics. It is worth developing a politics that turns norms on their head, rather than just producing another set of norms.

Katrina Roen

Professor in Cultural & Community Psychology,

University of Oslo, Norway

Stå opp for dere selv og alle oss andre!

En aktivists refleksjoner i etterkant av protestene mot Solveig Horne.

Etter å ha lest mediedekningen og deltatt i flere av diskusjonene både før og etter Solveig Hornes åpning av Euro Pride, har jeg kjent et økende behov for å tydeliggjøre vår posisjon og tanker bak protesten. I tillegg vil jeg benytte anledningen til å fylle ut og rette opp i medias ensidige vinkling, og ta et aldri så lite oppgjør med LLH.

Jeg vil først rette oppmerksomheten deres mot Aftenpostens dekning av saken. I følge Aftenposten var det kun 15 demostranter som reiste seg opp og viste sin avsky for Horne. Dette stemmer ikke. I forkant av åpningen delte vi ut over 40 plakater til folk som gladelig ville reise seg opp og holde opp et sitat av Horne. I tillegg hadde noen av de fremmøtte med egne plakater. På facebook-eventen "Ingen rasister i vår parade" hadde over 50 personer sagt at de ville delta på markeringen.Vi var med andre ord over dobbelt så mange enn det Aftenposten påstår.

Aftenpostens dekning av saken kan dessuten sies å være partisk, ettersom alle andre utenom aktivistene fra Oslo Queer ble avbildet og sitert med mer enn én setning. Aftenposten skrev ikke mer om saken enn at Oslo Queer var mot at Horne skulle åpne Pride House. Derimot fikk leder i Skeiv Ungdom, Line Halvorsrud og leder for LLH OA, Hans Sikkeland både mer spalteplass og bilde. Jeg vil derfor gi dere en muligheten til å lese noe av det som ikke ble sitert fra oss.

For det første synes vi det var viktig å protestere mot Hornes deltagelse på Pride House fordi hun selv som minister har kommet med uttalelser som er både rasistisk, homofobisk og transfobisk. I tillegg representerer hun et parti som ikke har noen likestillingspolitikk, som mener at det er diskriminerende å gi organisasjoner som jobber for minoriteter statsstøtte, som vil fjerne homofili fra likestillingsloven og legge ned likestillingsombudet.

Å invitere Horne til å åpne Pride House er ikke bare rosavasking av FRP, men signaliserer i tillegg at rasisme og transfobi ikke tas på alvor av arrangørene, det vil si LLH. LLH skal i teorien være en organisasjon for alle innenfor lhbt-spekteret, men i lys av Hornes invitasjon og rasisme-debatten som fulgte dagen etter åpningen er det klart at LLH ikke tar protestene alvorlig nok. Dette tydeliggjøres ikke minst av LLHs leder Bård Nylund som i sosiale medier ikke bare har sagt seg enige i argumenter mot både protesten og kronikken "Derfor er det ikke morstomt, Queentastic" (publisert på Blikk sin nettside), men også ved at Nyund valgte å ikke prioritere Skeiv Verdens debatt om rasisme i skeive miljøer.

Både LLHs opptreden og uttalelser er bekymringsverdige, og vitner om mangel på ydmykhet og ansvarsløshet. At en leder for en så viktig organisasjon uttrykker seg arogant og nedlatende på sosiale medier om kritikken som rettes mot den organisasjonen han representerer, gjør han på ingen måte bedre enn Horne. At ikke flere innad i LLHs organisasjon reagerer på dette er skammelig. Jeg vil derfor oppfordre de av dere som fortsatt har vettet i behold til å bruke stemmen deres og stå opp for dere selv og alle oss andre!

"Who here has not posted something on social media they'd care to take back?"

Then the comidian leading the event proceeds to read some of his old tweets which would get him into a whole lot of trouble if he was to end up in public office. Something about hating babies, something else about having sex with himself.

The conclusion? Welcomme Solveig Horne!

My conclusion is quite different. I hold my self accountable for what I post on social media. As in any other kind of public space. I do not accept the premiss that social media is some alternate dimension, where the lives we lead are silly little riddles and innocent comments. And I do not accept the premiss that a comedian tweeting about hating kids are in any way comparable to a politician tweeting homofobic comments.

Yes people are allowed to change their minds. People are allowed to mature. But when maturing means to learn how to be offensive and get away with it, I don't really see the difference.

This is Hornes homofairytale-tweet revised for the 2013 public. No appology, no change of heart, just other words.

Interwiev with Horne 16.10.2013,

– Jeg stilte bare et spørsmål med bakgrunn i en debatt som handlet om noen nye eventyrbøker som skulle skrives for barnehagebarn, sier Solveig Horne selv om meldingen.

På spørsmål om hun har kommet frem til et svar på sitt eget spørsmål i løpet av de tre årene som er gått, svarer Horne:
– Dette er en debatt som vi kanskje bør tørre å ta alle sammen, og så må det være opp til barnehager og foreldre å bestemme når de vil begynne å lære barn om annen seksualitet.

Den ferske statsråden legger til at hun ikke på noen måte angrer på å ha stilt spørsmålet.
– Kan du forklare hva som er mer problematisk ved homofil kjærlighet enn heterofil kjærlighet, siden du mener dette er verdt en debatt?
– Det burde gå an å kunne diskutere begge deler. Dette må være opp til foreldrene i samarbeid med barnehagene, svarer Horne.


/A

Ingen rasister i vår parade!

I anledning Euro Pride skal Solveig Horne åpne Pride House fredag 20. juni på Litteraturhuset. At LLH velger å la en person som klart og tydelig har ytret seg både rasistisk, homofobisk og transfobisk skal få tale på et arrangement som står for inkludering og mot all diskriminering er ikke bare absurd, det er kritikkverdig. Vi ønsker derfor å invitere alle til en stille protest under åpningen av Pride House i morgen.

Ta med plakater med utsagn hentet fra Horne selv og/eller partiet hun representerer (Frp). Ta en titt på hennes twitter-konto og intervjuer eller skriv hvorfor du ikke synes Horne bør åpne Pride House. Vi vil også legge ut ulike forslag til "slagord" her på eventen.

Spre budskapet til venner og kjente! Bli også med på sms-aksjonen for å få med så mange som mulig. Send sms'en:

"Hei! I morgen åpnes Euro Pride med bla Solveig Horne. Det synes vi er mildt sagt feil og inviterer derfor alle til en stille protest fredag 20. juni kl 19 på Litteraturhuset. Sjekk facebook-eventen "Ingen rasister i vår parade!" eller Oslo Queer-bloggen for mer info."

Sammen er vi sterke, møt opp og vis at det Horne og hennes parti står for ikke hører hjemme noen plass, hvert fall ikke under Euro Pride!

An open letter from Berlin, please read and sign!

I wanted to ask you for some international love and solidarity.

Here at Humboldt University Berlin did queer people recently start to organize (and are now officially part of the student government as so called "Referat"), but face a lot of resistance by the university leaders, who deny them rooms for events, give them restrictions for what they can do, etc. This applies to organized workshops, but even social mixers face resistance, and is partially based in homo- and transphobia.

The queer interest group now wrote an open letter (unfortunately only in German) and asks for support. I translate the appeal for the open letter (the open letter itself is much longer):

"Only since July exists the "Referat" for LGBTI people - the first time ever at Humboldt University. Already, after having had our first events, acts a part of the university government against us. Their argumentation is based from our perspective in a homo- and transphobic attitude.
Due to this we ask all supporters to sign our open letter. It has been presented today for the first time in the university senate and will be send sometime next week as letter. Please contact us at lgbti@refrat.hu-berlin.de for your support and forward this open letter to friends, comrades, faculty and sisters. The most recent version of the open letter can be found here: http://lgbti.blogsport.de/images/OffenerBrief.pdf"

Knowing that the fight for LGBTIQAGNC justice is transnational, I hoped that you'd maybe be willing to sign the open letter/declare solidarity and show some international solidarity for your queer siblings in Berlin. Of course forwarding it to other queers and queer collectives is encouraged.

De hvite skeive miljøene trenger å sette anti-rasisme på agendaen!

Siste dagen av lhbt-konferansen startet med presentasjonen av Fafos rapport om lhbt-personer i etniske minoritetsgrupper. Etterfulgt av en samtaleworkshop om lhbt-personer på asylmottak holdt av Skeiv Verden. Endelig ble rasisme og diskriminering av lhbt-personer med etnisk minoritetsbakgrunn satt på agendaen, etter en ganske hvit og lite fargefull første dag. Men gleden varte dessverre ikke dagen ut, for da "lhbt-kontoret" skulle avslutte det hele med å diskutere inkludering og integrering, var åpningsspørsmålet følgende: "Hva synes dere om å gå over Grønnland og leie?"

Stillheten senket seg over salen og de fire hvite debatantene så ikke helt ut til å vite hva de skulle svare, før en ærlig hvit sjel innrømmet at han syntes jo det var ganske ubehagelig og at han så seg jo litt over skulderen når han gikk der. Derfra gikk debatantene over til å snakke om leing i offentlighet generelt og endte til slutt med å snakke om hvordan sex mellom lhbt-personer blir fremstilt i offentligheten. Snakk om unngåelse av det opprinnelige temaet! Kanskje var det klokt, for ingen av de fire debatantene så ut til å ha spesielt mye kompentanse til å snakke om inkludering og integrering av etniske minoriteter, uten å snu det om til å handle om homofobi.

Men hvorfor? Hvorfor var det ingen som reagerte høylytt på spørsmålet og spurte hva i all verden det hadde med saken å gjøre? Hvorfor var det ingen i salen som buet? Hvorfor var det ingen av de hvite paneldeltagerne som sa noe i mot? Hvorfor var det ingen med etnisk minoritetsbakgrunn i panelet?

For det interessante er at vi i to dager hadde snakket om hvordan heterofile ofte ikke tør å snakke om eller ta tak i lhbt-relaterte spørsmål fordi de ofte mangler kunnskap, eller rett og slett språk til å snakke om det. At de fleste uttrykker positive eller nøytrale holdninger til lhbt-personer, men at når man ser nærmere på faktiske handlinger er ikke transfobien og homofobien så usynlig likevel. Dette snakker vi om og tematiserer opp og ned. Det vi ikke snakker om er at hvite lhbt-folk gjør nøyaktig det samme mot fargede lhbt-folk som hetrofile gjør mot homofile.

De hvite etnisk norske skeive miljøene mangler kunnskap. De mangler språk for å snakke om rasisme og etnisitet, og de unngår å sette spørsmål som angår etniske minoriteter på agendaen. Samtidig rister de på hodet og lurer på hvor det blir av de fagede lhbt-aktivistene i de hvite organisasjonene. De hvite skeive miljøene må snu blikket innover og se sine egne hvithets privilegier i speilet. For her må det virkelig en heftig opprydning til og en god dose anti-rasistisk skolering!

Gender fluidity in fashion

What the? Fashion, really? This is totally unaceptable on a queer blog! What about the twisted bodyideal the fashionindustry provides? What about the ridicoulously high heels which ruins your back? And what about exactly everything about this industry ? Are we endorising that shit now?


I know. This is a bit off our usual topics. And this is not a post about the wonderfull world of fashion.

Let's be honest; it's not. Fucked up industry. Fucked up shit. Basically; don't do this at home, kids.

But I like fashion. As in the estetics.This winter/fall collections has shitloads of beautifull clothes that I'll never afford, but still. I like pretty things.
And right now, fashion actually has brought some kind of queer into this world. Not into our little queer bubble world, but outthere, where people really needs to see it.

So I'm gonna do a fashionblogg anyways. With pictures and everything And please; bear with me. Just this once. It won't be about the cashmere sweater I really really really want. I promise. Eh, atleast from now on.


A couple of days ago a friend of mine posted a  video  on facebook. The video is an interview with a model, Elliot Sailors, with a background in female modeling who recently "switched" to malemodeling. For many different reasons. One of them beeing that there are more jobs for older male models. Another however, is their identity.

"[..] it's totally true that I never identified as a male, but I've always described my self as a guy. [...] So, who it is that I am, is not limited to just, you know, beeing perceived as a female. Who it is that I am is inclusive of what it is that is percieved as a male. It's a part of how I see myself  [..].



After seeing this clip I just had to search www for more (mildly obsessive gender/fashion dork at your service). So worth it. Sailors talks about gender in a refreshingly reflected way.



"Gender and sexuality are two different things. There’s two different conversations: it's about staying true to who you think you are and staying authentic to who you are and it’s not limited to how you were born or who you were yesterday. Who you are can be expansive; it can include many things."
from an inteview with hairpin.com

picture: French Vouge 2010

 And there are others out there. The one most known is Lea T, the first open transexual model in the industry.

There's a point to be made; it's in no way easier to identify outside the gendebinary in the fashionindustry than other industries, or society in general. The lonliness Lea T describes in an  interview The Guradian is heartbreaking.

"[...] it is a variation on solitude," she said. "We transsexuals are born and grow up alone. After the operation we are born again, but once again alone. And we die alone. It is the price we pay."

Still, in 2010 Lea T choose tom appear in French Vouge. Completly naked. "I agreed to pose in the name of all my transsexual friends,", she was quoted saying. I'm in awe of this woman and her courage.
 Enough said. The picture speaks for itself.





Last one! Really. There are others, but I realize that this bloggpost has to end at some point.
In their interviews Elliot Sailors talks about Andrej Pejic, as one of their inspirations for their "transformation".

"Andrej has worked with some of the biggest names in the industry including Steven Meisel, Marc Jacobs,  Juergen Teller, Mert And Marcus, Paolo Roversi, Carine Roitfeld, John Galliano, Raf Simons  and has had the rare honor of becoming Jean Paul Gaultier’s muse.  Pejic was the first known transgender model to walk in a couture show.  The list of editorials for magazines like Vogue, Numero, Elle, W, ID, L’Officiel  and more is long. Pejic has even been given the title of having the most magazine covers of any male model to date."

from Andrej Pejics offical website

 That's it folks. Hope you enjoyed my fashiongalore!

                       /A                                      

 

Når sensur av rasisme blir rasistisk

Fredag 18. oktober havnet stand-up komikeren Özz Nûjen og avtroppende statsminister Jens Stoltenberg i debatt om rasisme i Norge. De to var gjester i tv-programmet Skavlan som vises både i Norge (NRK) og Sverige (SVT). Men denne gangen satt man nærmest igjen med en følelse av å ha sett to forskjellige program. For i den norske versjonen av programmet ble debattens slutt klippet og limt slik at Stoltenberg fikk siste ordet etterfulgt av en applaus. Mens det på svensk tv (og i virkeligheten) var totalt motsatt:

Özz Nûjen:
- Till exempel vill man massdeportera romer från Norge. Och det är både Höyre och Fremskrittspartiet. Om det inte är rasism, vad är då rasism?
Jens Stoltenberg:
- Jag menar att rasism är när du diskriminerar människor på grund av ras eller hudfärg. Det är förbjudet i Sverige och det är förbjudet i Norge. Det är jag emot, säger han i programmet.
Han fortsätter:
- Men jag menar att det är desto viktigare att vara tydlig i förhållande till hur vi använder ord och uttryck som skapar fördomar som bygger upp avstånd mellan människor. Där har vi som politiska ledare ett ansvar, och där har jag varit kritisk till mycket av det Fremskrittspartiet har stått för och gjort, men jag tänker likväl att det är en skarp skillnad mellan det och rasism, säger han i programmet.
Skavlan påpekar att Fremskrittspartiet inte är på plats för att försvara sig.
Özz Nûjen:
- Ja, det vet jag men det är också många som jag som inte heller är där och kan försvara sig när Fremskritts­partiet pratar.

At en allment kringkastingsselskap som tv-kanalen NRK velger å sensurere disse delene av programet er ikke bare feigt, men veldig problematisk på flere områder. For det første er sensuren med på å usynliggjøre en svært alvorlig uttalelse og holdning om en allerede svært marginalisert gruppe i det norske samfunnet: Rom-folk. I sitatet over hevder Stoltenberg at det er et klart skille mellom å massedeporterere rom-folk fra Norge og diskriminering på bakgrunn av rase eller hudfarge. Stoltenberg definerer med andre ord forskjellsbehandling og diskriminering av rom-folk ut av rasisme-definisjonen!

For det andre mener jeg at sensuren ikke bare er feig, men at klippingen i seg selv er en rasistisk handling. Özz er svensk med kurdisk bakgrunn, når NRK velger å frata han siste ordet i debatten og heller la hvite norske Stoltenberg få avslutte med applaus, sier det ganske mye om hvor sterkt hvithetsnormen står i Norge. Er det virkelig for mye for den norske befolkningen å se selveste Stoltenberg bli satt på plass av en farget mann? Virkelig?

For det tredje er sensuren problematisk fordi den norske versjonen legger lokk på en viktig debatt som vi virkelig bør ta på alvor: Vi har en regjering med et parti som er rasistisk! For som Özz sier i den svenske versjonen: "Selv om du sier at du ikke er rasist og at du ikke står for de holdningene nazistene og rasistene står for, betyr ikke det at du ikke gjør rasistiske saker i hverdagen, deler rasistiske meninger eller utfører rasistiske handlinger." Vi har en rasistisk regjering, og vi har en rasistisk tv-kanal! Det er på tide at vi ser oss selv i speilet og anerkjenne fakta, for det finnes rasisme i Norge på alle plan!

/B

Basic survival techniques

So, it seems like this autumn is going to be an all time high for every -ism, -phobia and -ty I don't care for in norwegian politics. A homophobic person gets to decide familyppolitics, a liberalst gets to run the economy, abortion is suddenly up for grabs, I mean I knew it would be bad but abortion? Really? What's next? Why don't we do a Governor Ultrasound-stunt while we're at it?

And as if the right didn't send us enough crap, the left side does an unbelivably heteronormativ meme-stunt in the campaigns, which makes me feel like... We'll lets do thos meme-style:

Now,  of course I can't go around looking like this. First of all,I don't like cat's.*Shocked gasps and outcry from the audience*, I know. But it's true. Second, I need to focus about other less scary things if getting up in the morning is going to be a viable option for the next four years.

So I do what I always do. I see this political bulls*** as the largest practical joke ever. It has to be. Somewhere someone is sitting an laughing their asses of, I'm sure of it. I mean; the head of the department of  agricultures background is in social services? in OSLO? Hahaha. I've been laughing about that for days. I guess we'll just have to thank our lucky star that our head of the department for enviromental issues didn't turn out to be a climatesceptic. Or that teachers (at this point at least) aren't forced to teach creationism.

The joke is on you politics. You are hilarious.

xoxo

A

So far from friday

But this monday doesn't suck as much as a usual monday. Why you say? Because Monday is kind of close to Wedensday.  And this Wedensday will be even better than Friday. 

So Far From Friday

Det burde de tenkt på , de som bestemte hvordan uka skal se ut. Men det gjorde de altså ikke.Så da far en vel gjøre det beste ut av det.

Ok, jeg skal rett og slett innrømme det; jeg er en dork. Ikke en sånn nerd som en ser vandrende rundt med nerdebriller og skateboard, men en dork. En sånn som syns veldig teite greier er kult. GIFer for eksempel (trøste og bære, men sant er det). Denne mandagens fiks har jeg altså sittet hjemme og miksa og triksa med. Eh, håper det kan fikse et og annet mandagsgrums for deg også.


English;
Why would anyone create a day like Monday? I don't know. Total screw up. But since monday is here to stay, I guess we'll just have to endure. 

Ok, I'm just going to come right out and say it; I'm a dork. Not that kind of nerd one can see walking around with big glasses and a skateboard, but a dork. One of those who think really lame stuff is cool . Like GIFs (Jupiter help me, but in the name of honesty..).  No, this mondays fix is precisly that; a GIF I've made, specially for you. Eh, hope it can cure some of the mondaycrappyness for you too.

Positivity, eat your heart out, Lydia Lunch is comming to town.

There is really nothing I find more stupid or ridicoulous than "lifewisdom" posted on facebook/twitter/wherever with a rising sun and some line reaking of cultural appropriation from some eastern religion.
This constant naging about positivity as our saviour, and negativity as the devil. It just makes me.. Well frankly; it makes me want to barf.

I love negativity. Totally and utterly adore it. The world sucks. Sucks like a totally dry spunge put in a really disgusting puddle full of dogpoop that some lazy dogowner left, to make everyone just a little bit more uncomfortable in their dailylives. Biggots and  rich white men owns our asses, and the world is warming up faster than you can say "hey, where did the Netherlands go?". People get sent back to places where a really shitty time doesn't even start to cover whats waiting them.Oh, and this just in; conservatives , racists and liberals won the election. By a landslide. Any government can  find out anything they want about you, and let me tell you; where you buy your morningcoffe is not the scary part. All the ugly -isms and -phobias blooms, and norwegian language still hasn't got a real word equivalent to "gender" (or the swedish"genus" ). 

I guess I could go to my happy place, light some incence, and accept all this shitt as something passing. But it would be very very stupid. It's not passing. It's very frakking real. Accepting might make you a person at peace with yourself, but anger gives you the energy to fight back. And I need that energy. I need the energy to give my disease the finger in the mornings and get out of bed. Do not ever expect of me to say that I'm gratefull for the disease because it's made me a more interesting and creative person. would give it up anyday. I need that energy to do activism, to actually try to change something, because this world doesn't only suck for me. It sucks for the most of us.
It's a sick sick thing that overpriviliged people feel like they can walk around telling everyone  to think happy thought, or feel superior because they do.  

In exactly one week a very angry person comes to Oslo. Lydia Lunch is angry and smart and my neverending musiciancrush. I'm trying to find more words, but all that pop's up is; she's awesome. So get your as down to MIR  next wedensday(18th) around eight pm. It's not an order, eventhough it should be.
See you there!

/A

PS: This is the fbevent
PPS: For those of you who doesn't know where MIR is; take the tram /walk /bicyle /wathever floats your boat to Schous plass. Turn your ass to Delli de Luca and walk over the street and staright ahead, when walking straigh means bumping your head into the wall, turn left. You should see a sign which says "MIR", and tadda! You are there. Almost. Through the archway and to the right. Then you are exactly there.



 

Lenge leve lhbt-organisasjonene!

I et intervju med Solveig Horne, stortingsrepresentant og første nestleder i familie- og kulturkomiteen gjort av Blikk, er Hornes svar på om Frp vil øke eller kutte støtten til lhbt-organisasjoner i Norge følgende:

"Vi har kuttet støtten i det nåværende budsjettet, og vi vil fortsette denne linjen. Vi mener at det er diskriminering i seg selv å ha egne støtteordninger. Det finnes regelverk som ivaretar homofile og lesbiskes rettigheter på lik linje med andre grupper i samfunnet. Diskrimineringsloven opprettholder rettighetene, og vi trenger ikke egne organisasjoner for å ivareta denne gruppas rettigheter."

Å hevde at støtteordninger for diskriminerte, marginasliserte og vanskeligstilte grupper er diskriminering, er ikke bare fullstending hårreisende, men diskriminering i seg selv. For det første er ikke lhbt-organisasjonene kun til for å hjelpe lesbiske og homofiles rettigheter. De er til for å opplyse skoler, helsevesenet og skape trygge rom hvor skeive mennesker i alle aldre kan møtes. Et regelverk og et diskrimineringsvern hjelper lite når "homo" fortsatt er et av de vanligste skjellsordene på skolen, både blant elever og lærere.

For det andre er lhbt-organisasjonene også til for transpersoner. Transpersoner må per dags dato kastreres for å skifte juridisk kjønn. Dette er pålagt av den norske stat. Amnesty og lhbt-organisasjoner som LLH, Skeiv Ungdom og Foreningen for Transpersoner har gjentatte ganger påpekt at transpersoner rettigheter ikke er ivaretatt ved dagens regelverk, og at tvangskastrering er brudd på menneskerettigheter. Diskrimineringsloven inkluderer med andre ord ikke transpersoner rett til å bestemme over egen kropp.

Et regelverk som ivaretar homofile og lesbiske rettigheter i Norge er for det tredje kun for den ressurssterke majoriteten av lesbiske og homofile. Å kunne benytte seg av et slikt regelverk krever at man har tilgang på riktig kunnskap. Norge er et land med stadig flere mennesker som søker asyl på grunnlag av seksuell orientering eller kjønnsidentitet. Å komme til et land uten å kunne språket og uten å vite hvilke rettigheter man har, krever at nettopp organisasjoner som Skeiv Verden eksisterer.

At lhbt-organisasjoner skal få mindre statsstøtte vil ikke bare skade organisasjonene som helhet, men det vil gå hardt utover de mest marginaliserte i lhbt-gruppen. At man har fått en fellesekteskapslov, at det finnes et diskrimineringsvern som inkluderer seksuelle minoriteter, kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet er ikke statens fortjeneste. Det er lhbt-organisasjonenes. Uten dem hadde homofili fortsatt vært en diagnose.

/B

Sooo far from Friday

Så langt faktisk at sooo må skrives med tre o-er. Det burde de tenkt , de som bestemte hvordan uka skal se ut. Men det gjorde de altså ikke.Så da far en vel gjøre det beste ut av det. Det beste for øyeblikket i min del av virkeligheten er Laura Mvula. Så værsågod; en mandagsfiks fra meg til deg.


English; 
Sooo far away actually that I have to write sooo with three o's. Why would anyone create a day like monday? I don't know. Total screw up. But since monday is here to stay, I guess we'll just have to endure it. Laura Mvula is my mondayfix of the week. Hope it can fix something for you aswell.

/A

You know you've missed us

But don't worry; we are back!  Well rested and totally inspired by the festivals conersations, music, art and everything. Ready to blog your socks of.

Pepp, pepp!

Har ikke blitt blogget her så mye idet siste. En kunne tro at det var grunnet late dager på stranda, men det er det selvfølgelig ikke. Det er jo fordi vi holder på å arrangere verdens beste Oslo Queer Festival!
Og det blir uforskamma bra. Sånn i all beskjedenhet.

Så, A, hva gleder du deg til?

Vel, først så er det workshopene. Tegne tegneserier, sensation-play, queeraktivisme, skeiv verden skal holde en workshop som jeg tror blir kjempeinteresant, intersex og veldig mye annet veldig gøy. Også kommer kvelden og da er det konserter og dansing og performance og lykke.

Men mest av alt gleder jeg meg til å skape tryggere rom uten alkohol og normer sammen med alle de fine menneskene som kommer på festivalen. For det er det jeg syns er det fineste.

Vi skal starte hele festivalen med en kjempeworkshop der vi skal snakke om og tenke over hvordan en kan skape trygghet for andre. Og alle kommer til å bli delt opp i grupper, så en blir kjent med noen med en gang.
Så om du syns det er skummelt å komme på festivalen fordi du ikke kjenner noen, så kan du komme kl 16.00 på torsdag. Eller på starten av alle de andre dagene, det skal være en mindre tryggere rom workshop hver dag.

Gleder meg som en liten unge!

/A