Første gang draggruppen Queentastic ble gjort oppmerksomme på at de var rasistiske gikk gruppen ut og beklaget seg. Og LLH uttalte at de ble noe overrasket over kritikken, men at det var nok noe i det.
Andre gangen Queentastic gikk over streken, tok derimot LLH, selveste Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner, dem i forsvar.
Og forsvarstalen lød som så: Å beskylde Queentastic for rasisme er rett og slett homofobisk.
Det var som å høre felles ekteskapslov-motstanderne kime i det fjerne: Den hellige institusjonen dragshow blir helt klart ødelagt dersom man skal inkludere antirasisme og viser solidaritet med rasifierede lhbtq-personer.
Etter alt dramaet under Euro Pride skulle man tro at LLH hadde lært, i det minste tenkt seg om. Og det virket et øyeblikk slik da Bård Nylund snakket så varmt og fint om interseksjonalitet og rasismen som nok fantes i det skeive miljøet.
Men da det var på tide å vise at ord kunne omgjøres til handling gikk de i totalt motsatt retning. Å jobbe med rasisme handler om å jobbe med seg selv for de av oss som er hvite, det handler om å gi fra seg privilegier og det handler ikke minst om å vise støtte og solidaritet med de av oss som utsettes for rasisme.
LLH må virkelig komme seg ned fra sin høye kjepphest og innse at de ikke har og aldri har hatt definisjonsmakt på å fortolke rasisme eller monopol på hvordan man jobber med rasisme i det skeive miljøet. Det er det Skeiv Verden, Antirasistisk Senter, Minotenk og Kirkens Bymisjon som har.
At LLH velger å starte "krig" med viktige antirasistiske organisasjoner sier sitt om hvor "alvorlig" de tar den rasismen som legges frem og eksisterer, ikke bare i det skeive miljøet generelt, men også helt klart i LLH.
