I et intervju med Solveig Horne, stortingsrepresentant og første nestleder i familie- og kulturkomiteen gjort av Blikk, er Hornes svar på om Frp vil øke eller kutte støtten til lhbt-organisasjoner i Norge følgende:
"Vi har kuttet støtten i det nåværende budsjettet, og vi vil fortsette denne linjen. Vi mener at det er diskriminering i seg selv å ha egne støtteordninger. Det finnes regelverk som ivaretar homofile og lesbiskes rettigheter på lik linje med andre grupper i samfunnet. Diskrimineringsloven opprettholder rettighetene, og vi trenger ikke egne organisasjoner for å ivareta denne gruppas rettigheter."
Å hevde at støtteordninger for diskriminerte, marginasliserte og vanskeligstilte grupper er diskriminering, er ikke bare fullstending hårreisende, men diskriminering i seg selv.
For det første er ikke lhbt-organisasjonene kun til for å hjelpe lesbiske og homofiles rettigheter. De er til for å opplyse skoler, helsevesenet og skape trygge rom hvor skeive mennesker i alle aldre kan møtes. Et regelverk og et diskrimineringsvern hjelper lite når "homo" fortsatt er et av de vanligste skjellsordene på skolen, både blant elever og lærere.
For det andre er lhbt-organisasjonene også til for transpersoner. Transpersoner må per dags dato kastreres for å skifte juridisk kjønn. Dette er pålagt av den norske stat. Amnesty og lhbt-organisasjoner som LLH, Skeiv Ungdom og Foreningen for Transpersoner har gjentatte ganger påpekt at transpersoner rettigheter ikke er ivaretatt ved dagens regelverk, og at tvangskastrering er brudd på menneskerettigheter. Diskrimineringsloven inkluderer med andre ord ikke transpersoner rett til å bestemme over egen kropp.
Et regelverk som ivaretar homofile og lesbiske rettigheter i Norge er for det tredje kun for den ressurssterke majoriteten av lesbiske og homofile. Å kunne benytte seg av et slikt regelverk krever at man har tilgang på riktig kunnskap. Norge er et land med stadig flere mennesker som søker asyl på grunnlag av seksuell orientering eller kjønnsidentitet. Å komme til et land uten å kunne språket og uten å vite hvilke rettigheter man har, krever at nettopp organisasjoner som Skeiv Verden eksisterer.
At lhbt-organisasjoner skal få mindre statsstøtte vil ikke bare skade organisasjonene som helhet, men det vil gå hardt utover de mest marginaliserte i lhbt-gruppen. At man har fått en fellesekteskapslov, at det finnes et diskrimineringsvern som inkluderer seksuelle minoriteter, kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet er ikke statens fortjeneste. Det er lhbt-organisasjonenes. Uten dem hadde homofili fortsatt vært en diagnose.
/B
