Første gang draggruppen Queentastic ble gjort oppmerksomme på at de var rasistiske gikk gruppen ut og beklaget seg. Og LLH uttalte at de ble noe overrasket over kritikken, men at det var nok noe i det.
Andre gangen Queentastic gikk over streken, tok derimot LLH, selveste Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner, dem i forsvar.
Og forsvarstalen lød som så: Å beskylde Queentastic for rasisme er rett og slett homofobisk.
Det var som å høre felles ekteskapslov-motstanderne kime i det fjerne: Den hellige institusjonen dragshow blir helt klart ødelagt dersom man skal inkludere antirasisme og viser solidaritet med rasifierede lhbtq-personer.
Etter alt dramaet under Euro Pride skulle man tro at LLH hadde lært, i det minste tenkt seg om. Og det virket et øyeblikk slik da Bård Nylund snakket så varmt og fint om interseksjonalitet og rasismen som nok fantes i det skeive miljøet.
Men da det var på tide å vise at ord kunne omgjøres til handling gikk de i totalt motsatt retning. Å jobbe med rasisme handler om å jobbe med seg selv for de av oss som er hvite, det handler om å gi fra seg privilegier og det handler ikke minst om å vise støtte og solidaritet med de av oss som utsettes for rasisme.
LLH må virkelig komme seg ned fra sin høye kjepphest og innse at de ikke har og aldri har hatt definisjonsmakt på å fortolke rasisme eller monopol på hvordan man jobber med rasisme i det skeive miljøet. Det er det Skeiv Verden, Antirasistisk Senter, Minotenk og Kirkens Bymisjon som har.
At LLH velger å starte "krig" med viktige antirasistiske organisasjoner sier sitt om hvor "alvorlig" de tar den rasismen som legges frem og eksisterer, ikke bare i det skeive miljøet generelt, men også helt klart i LLH.
Herr psykologen og meg
Den her historien har jeg skrevet tusen ganger. Bestemt meg for å poste den. Og ombestemt meg igjen. Fordi denne historien handler om noe som skjedde da jeg var syk. Fordi det handler om en behandler. Fordi det er alt for lett å si at jeg var syk, og da også antagligvis ikke hadde et særlig godt grep om virkeligheten. Jeg skrev en lang innledning for å dokumentere at jeg vet hva som skjedde. Den har jeg slettet, Istedet er dette innledningen:
Jeg er psykisk sjuk. Jeg var syk på det tispunktet, jeg vet hva som skjedde. Jeg deler denne historien og håper at noen som har opplevd det samme oppdager at de ikke er alene.
-------------------------------------------------------------------------------------------------------------
“Hei. Jeg er Etternavn Fornavn. Beklager at jeg er sen. Ja, jeg er jo psykolog, og den her timen skal jeg prøve å bevise at du kan stole på meg”
Du gjennomfører de vanlige spørsmålene. Jeg svarer de vanlige svarene. Du spør om jeg vil legges inn. “Vi kan bestille en taxi med en gang”. Nei, det kan jeg ikke. Du lurer på hva jeg mener med det. Jeg prøver å forklare. Også er timen ferdig. Møtes om to uker. Den klassiske avslutningen. Du synes vi skal gjøre en avtale om at jeg ikke skal være død neste gang vi møtes.
Nå spoler vi fram en måned, syns du ikke?
Så skar det seg mellom meg og deg da. Hva gikk feil?
Du er i villrede, antar at det må være et eller annet i mitt hode, som har skapt den her uheldige situasjonen. Antagligvis finnes det en diagnose for det også. Antatt kvinne er ikke helt fornøyd med hvordan hvit cis-mann har håndtert situasjonen. Og sint har hun sagt at hun har vært også. Sint? En kvinne som er sint? På deg?
Ja, du har funnet noe i boka di.
Sint: sjekk.
Irrasjonell: sjekk
Manipulerende? Helt åpenbart.
Tilbakevendende suicidal atferd, gester, trusler eller selvskadende atferd?. Dobbelsjekk: hun har jo ved flere anledninger truet med å ta livet sitt! Og du vet av minst to andre ting som passer inn i denne kategorien.
Markert og vedvarende ustabilt selvbilde eller selvfølelse? Ja, ta meg faan. Der har du’n. No fault, no blame. Dama er jo riv ruskende gal!
Du insisterer på å ha en siste time. Sier at vi har kanskje kommet litt dårlig ut. Sier at jeg har oppført meg manipulerende og irrrasjonellt, truet med å ta mitt eget liv, og ikke vært villig til å ta imot hjelp, forventet at du skal fikse meg uten å ville gjøre noe selv. Det er vel kanskje best om jeg får en annen behandler, siden vi fikk en så dårlig start. Ja, det kan vi ihvertfall være enige om. Takk. Så sier vi hadet, og jeg vet at de eneste gangene jeg blir nødt til å se seg igjen er når du springer forbi meg på venterommet.
Det du glemmer å nevne er at du har lagt til en ekstra diagnose i journalen min.
“Diagnosen er basert på en klinisk vurdering av kvalifisert helsepersonell innen psykisk helse. I Norge vil dette vanligvis være en psykiater eller en psykolog. Vurderingen omfatter pasientens selvrapporterte opplevelser, samt behandlerens observasjoner. Den resulterende personlighetsprofilen kan støttes eller bli bekreftet av langsiktige mønstre av atferd som rapporteres av familiemedlemmer, venner eller kolleger. Listen over kriterier som må være oppfylt for diagnosen er skissert i DSM-IV eller ICD-10”
-wikipedia
-wikipedia
Så venter jeg. Får et nytt brev om ny psykolog, ny time, møt opp! Det gjør jeg jo selvfølgelig. Bestemmer meg for samme greia som jeg i utgangspunktet bestemte meg for med deg: Blanke ark. Hvordan den opplevelsen var har pent lite med deg å gjøre, så det skal jeg ikke dra deg inn i. Sånn bortsett fra en ting: Denne noe uventede diagnosen som i min journal.
Den får jeg slengt i fleisen i første time. Med antydning til at mine queere forhold antagligvis handler om at jeg ikke kan å knytte meg til noen. At jeg ikke er i stand til å føle kjærlighet overfor noen andre enn meg selv. Jeg spør hvor den nye psykolog har det fra. Nei, du og “Fornavn” har jo kommet fram til det. Øh, når? spør jeg. Jo dere har jo tatt litt tester og sånt. Eh, nei, det har vi ikke, svarer jeg, vi har hatt en time. Prøver å si at det kan hende at du og jeg ikke helt klarte å kommunisere, og at det sikkert handler litt om meg også. For på det tidspunktet tenkte jeg virkelig det. At kanskje var det meg som hadde vært litt heftig. Ny psykolog svarer at jeg ikke skal henge meg opp i det. Samtidig som hun fortsetter å forklare meg hva denne bonusdiagnosen betyr og at det er forklaringa på at jeg har valgt å leve livet mitt utenfor normen.
Et halvt år senere, etter å ha dratt med meg en slektning, innser den nye psykologen at det ikke passer. Det du bestemte deg for å putte i journalen min, blir tatt bort, vil jeg tro. Ikke vejt jeg, men den nye psykologen begynner ihvertfall å forholde seg til den riktige diagnosen min.
--Fortsettelse følger--
Queer picknicsunday!
Oslo Queer invites you all to a picknick free from sexism, racism, homophobia and transfobia.
The picknick will be at the Island Langøya in Oslo fjord on sunday at 2pm-18pm. The Island is accessible for wheelchairs and buggies. The ferry depatures from Vippetangen hourly, so meet up at the ferryport 1.30pm.
Bring your own food and drink, swimwear and blankets, and outdoor games if you have any.
P.s- if it is heavy rain all day, the picknick is likely to be canceled, but check the Facebook event in the morning.
How to get to the boat
Ruter information about the boat
The picknick will be at the Island Langøya in Oslo fjord on sunday at 2pm-18pm. The Island is accessible for wheelchairs and buggies. The ferry depatures from Vippetangen hourly, so meet up at the ferryport 1.30pm.
Bring your own food and drink, swimwear and blankets, and outdoor games if you have any.
P.s- if it is heavy rain all day, the picknick is likely to be canceled, but check the Facebook event in the morning.
How to get to the boat
Ruter information about the boat
This is what NRK and Aftenposten missed
After Solveig Horne left the Pride House opening, with the mainstream media tagging along to get the "what are you feeling now"-interview, the next person was invited up on stage for her predefined portion of the prgram: Queer intro.
The ten minutes which followed changed the whole event. From beeing an awkward display of lack of solidarity, to quite the opposite. I've heard claims that this speech justified the fact that Horne was invited. Because she was critized. I don't agree. The speech, while adressing the issues surrounding the invite, did not focus on Horne or FRP. It's focus was why, if queering your understaning of the world, the invite should not have happened.
But now I will stop rambling, and leave the rest of this blogpost to, as I see it, the real star of the Pride House opening: Katrina Roen
/A
EuroPride Opening Ceremony Presentation
Oslo, 20th June, 2014
Queer Intro
The point of queer ways of thinking is to open up new possibilities: that is, possibilities that other approaches to sexuality, gender, and identity do not. Queer academic work can be traced back to the early 1990’s involving theorists such as Eve Kosofsky Sedgwick, Teresa de Lauretis, Judith Butler, Judith/Jack Halberstam …
Queer: An umbrella term
In popular usage, queer is often treated as an umbrella term. It gets used to bring together LGBTI … people into an alliance. This is what the Norwegian word ‘skeiv’ also does. But queer – in terms of queer theory – does a lot more than this. It is not just an umbrella term. It is not supposed to be just another way of categorizing people according to sexuality and gender.
Queer: A critique of norms
The point of queer theory is to critique norms. We can see how this works if we use queer as a verb, rather than an adjective. To queer: to queer the way we understand sexuality and gender; to queer norms. Here, to queer means to challenge, to question.
Queering is about DOING something, not just about BEING something. We can all DO queer: we can all present queer challenges. We can all queer the way we see the world and the way others see us – and this creates breathing room for a diverse range of people.
Some of us do queer in the way we are in our bodies. Some of us do queer in the way we love others. Some of us do queer in the way we speak about others. Doing queer can mean making an in-your-face challenge to norms, or it can mean making subtle shifts in your language, and gently offering ideas that help other people to see the effect of normative assumptions.
Everyone can choose to QUEER:
For example: When you enroll your child in kindergarten, do you enroll your child as a girl, or boy, or as a child? Does the kindergarten need to categorise your child according to binary sex?
Queer allows us question that which is usually taken for granted, and to see ourselves differently in relation to others.
Queer allows us to question existing power relations. We can, for example, question the power relations that are built into the assumption that being out and proud is what counts. Being out and proud may only be possible in the context of particular privileges (middle class privilege, specific cultural location).
Queering identity
The point of queer theory is not only to queer gender and sexuality, but to queer identity itself. In the late 20th century, it became typical for people to use identity categories to try and describe sexuality and gender: terms like man, woman, transsexual, transgender, gay, straight, bisexual, intersex etc. Queer theory helps us to see that these categories themselves can have very normative effects: many people are excluded by these categories. The categories do not work well across cultures. The attempts to define the categories leads to divisions that do not help our efforts to work together.
It is not unusual for the high-profile successes to privilege a normative white able-bodied middle class gay man, and not necessarily work in favour of people who belong to multiple minorities. The concept of queer is used to challenge these normative ways of thinking about identity. Instead, the idea is to understand identity as multiple and fluid: we do not simply belong to individual categories, we’re not fixed into these unitary positions for our whole lives. Such a simple way of thinking about identity misrepresents all human beings.
Queering gender & sexuality
The point of queer theory is heavily focused on queering sexuality and gender: questioning the assumptions we have about sexuality and challenging us to understand sexuality differently; bringing the categories man & woman into question, challenging binary-sex norms.
Let’s try to think differently about relationships, not reproduce the (normative) relationships that we see around us and try to ‘fit in’ with them. The harder we try to ‘fit in’, the more we will be excluding others. This exclusion is the effect of homonormativity.
Homonormative ways of thinking lead to:
- some gay and lesbian people claiming the same rights as heterosexual people:
- Lesbian & gay privilege: Getting funding for ‘LGBT’ organisations that mostly work for white lesbian and gay people and mostly do not represent the more diverse and disadvantaged spectrum of bi*, trans*, and inter* people, queers of colour, and queers with disabilities.
- Strategic Alliances that work for some: Inviting into a forum like this, spokespeople who belong to conservative parties with agendas that do nothing to celebrate diversity. Watering-down our sexuality politics to make it acceptable to people who are basically homophobic but may be interested in winning lesbian and gay votes.
Arguably, homonormative ways of thinking do lead to change – but this is change at the expense of those who are marginalized.
Queer ways of thinking lead to:
- fundamental changes in understanding, and a reworking of power relations across diverse groups of people:
- Celebrating difference: Forming groups that are organized to include, respect, and celebrate diversity rather than aspiring to sameness.
- Challenging power imbalances: Noticing how some people are privileged by homonormative activism, while others are marginalized.
- Working across diversity to bring about political change: Not giving in and accepting political decisions that are good for a privileged gay few but leave the more diverse queer spectrum out in the cold.
Conclusion
The point is to work across difference, to value difference, to see difference as a strength. Queer prompts us to think about how we can work across difference and develop a more inclusive politics. It is worth developing a politics that turns norms on their head, rather than just producing another set of norms.
Katrina Roen
Professor in Cultural & Community Psychology,
University of Oslo, Norway
Stå opp for dere selv og alle oss andre!
En aktivists refleksjoner i etterkant av protestene mot Solveig Horne.
Etter å ha lest mediedekningen og deltatt i flere av diskusjonene både før og etter Solveig Hornes åpning av Euro Pride, har jeg kjent et økende behov for å tydeliggjøre vår posisjon og tanker bak protesten. I tillegg vil jeg benytte anledningen til å fylle ut og rette opp i medias ensidige vinkling, og ta et aldri så lite oppgjør med LLH.
Jeg vil først rette oppmerksomheten deres mot Aftenpostens dekning av saken. I følge Aftenposten var det kun 15 demostranter som reiste seg opp og viste sin avsky for Horne. Dette stemmer ikke. I forkant av åpningen delte vi ut over 40 plakater til folk som gladelig ville reise seg opp og holde opp et sitat av Horne. I tillegg hadde noen av de fremmøtte med egne plakater. På facebook-eventen "Ingen rasister i vår parade" hadde over 50 personer sagt at de ville delta på markeringen.Vi var med andre ord over dobbelt så mange enn det Aftenposten påstår.
Aftenpostens dekning av saken kan dessuten sies å være partisk, ettersom alle andre utenom aktivistene fra Oslo Queer ble avbildet og sitert med mer enn én setning. Aftenposten skrev ikke mer om saken enn at Oslo Queer var mot at Horne skulle åpne Pride House. Derimot fikk leder i Skeiv Ungdom, Line Halvorsrud og leder for LLH OA, Hans Sikkeland både mer spalteplass og bilde. Jeg vil derfor gi dere en muligheten til å lese noe av det som ikke ble sitert fra oss.
For det første synes vi det var viktig å protestere mot Hornes deltagelse på Pride House fordi hun selv som minister har kommet med uttalelser som er både rasistisk, homofobisk og transfobisk. I tillegg representerer hun et parti som ikke har noen likestillingspolitikk, som mener at det er diskriminerende å gi organisasjoner som jobber for minoriteter statsstøtte, som vil fjerne homofili fra likestillingsloven og legge ned likestillingsombudet.
Å invitere Horne til å åpne Pride House er ikke bare rosavasking av FRP, men signaliserer i tillegg at rasisme og transfobi ikke tas på alvor av arrangørene, det vil si LLH. LLH skal i teorien være en organisasjon for alle innenfor lhbt-spekteret, men i lys av Hornes invitasjon og rasisme-debatten som fulgte dagen etter åpningen er det klart at LLH ikke tar protestene alvorlig nok. Dette tydeliggjøres ikke minst av LLHs leder Bård Nylund som i sosiale medier ikke bare har sagt seg enige i argumenter mot både protesten og kronikken "Derfor er det ikke morstomt, Queentastic" (publisert på Blikk sin nettside), men også ved at Nyund valgte å ikke prioritere Skeiv Verdens debatt om rasisme i skeive miljøer.
Både LLHs opptreden og uttalelser er bekymringsverdige, og vitner om mangel på ydmykhet og ansvarsløshet. At en leder for en så viktig organisasjon uttrykker seg arogant og nedlatende på sosiale medier om kritikken som rettes mot den organisasjonen han representerer, gjør han på ingen måte bedre enn Horne. At ikke flere innad i LLHs organisasjon reagerer på dette er skammelig. Jeg vil derfor oppfordre de av dere som fortsatt har vettet i behold til å bruke stemmen deres og stå opp for dere selv og alle oss andre!
Etter å ha lest mediedekningen og deltatt i flere av diskusjonene både før og etter Solveig Hornes åpning av Euro Pride, har jeg kjent et økende behov for å tydeliggjøre vår posisjon og tanker bak protesten. I tillegg vil jeg benytte anledningen til å fylle ut og rette opp i medias ensidige vinkling, og ta et aldri så lite oppgjør med LLH.
Jeg vil først rette oppmerksomheten deres mot Aftenpostens dekning av saken. I følge Aftenposten var det kun 15 demostranter som reiste seg opp og viste sin avsky for Horne. Dette stemmer ikke. I forkant av åpningen delte vi ut over 40 plakater til folk som gladelig ville reise seg opp og holde opp et sitat av Horne. I tillegg hadde noen av de fremmøtte med egne plakater. På facebook-eventen "Ingen rasister i vår parade" hadde over 50 personer sagt at de ville delta på markeringen.Vi var med andre ord over dobbelt så mange enn det Aftenposten påstår.
Aftenpostens dekning av saken kan dessuten sies å være partisk, ettersom alle andre utenom aktivistene fra Oslo Queer ble avbildet og sitert med mer enn én setning. Aftenposten skrev ikke mer om saken enn at Oslo Queer var mot at Horne skulle åpne Pride House. Derimot fikk leder i Skeiv Ungdom, Line Halvorsrud og leder for LLH OA, Hans Sikkeland både mer spalteplass og bilde. Jeg vil derfor gi dere en muligheten til å lese noe av det som ikke ble sitert fra oss.
For det første synes vi det var viktig å protestere mot Hornes deltagelse på Pride House fordi hun selv som minister har kommet med uttalelser som er både rasistisk, homofobisk og transfobisk. I tillegg representerer hun et parti som ikke har noen likestillingspolitikk, som mener at det er diskriminerende å gi organisasjoner som jobber for minoriteter statsstøtte, som vil fjerne homofili fra likestillingsloven og legge ned likestillingsombudet.
Å invitere Horne til å åpne Pride House er ikke bare rosavasking av FRP, men signaliserer i tillegg at rasisme og transfobi ikke tas på alvor av arrangørene, det vil si LLH. LLH skal i teorien være en organisasjon for alle innenfor lhbt-spekteret, men i lys av Hornes invitasjon og rasisme-debatten som fulgte dagen etter åpningen er det klart at LLH ikke tar protestene alvorlig nok. Dette tydeliggjøres ikke minst av LLHs leder Bård Nylund som i sosiale medier ikke bare har sagt seg enige i argumenter mot både protesten og kronikken "Derfor er det ikke morstomt, Queentastic" (publisert på Blikk sin nettside), men også ved at Nyund valgte å ikke prioritere Skeiv Verdens debatt om rasisme i skeive miljøer.
Både LLHs opptreden og uttalelser er bekymringsverdige, og vitner om mangel på ydmykhet og ansvarsløshet. At en leder for en så viktig organisasjon uttrykker seg arogant og nedlatende på sosiale medier om kritikken som rettes mot den organisasjonen han representerer, gjør han på ingen måte bedre enn Horne. At ikke flere innad i LLHs organisasjon reagerer på dette er skammelig. Jeg vil derfor oppfordre de av dere som fortsatt har vettet i behold til å bruke stemmen deres og stå opp for dere selv og alle oss andre!
"Who here has not posted something on social media they'd care to take back?"
Then the comidian leading the event proceeds to read some of his old tweets which would get him into a whole lot of trouble if he was to end up in public office. Something about hating babies, something else about having sex with himself.
Interwiev with Horne 16.10.2013,
The conclusion? Welcomme Solveig Horne!
My conclusion is quite different. I hold my self accountable for what I post on social media. As in any other kind of public space. I do not accept the premiss that social media is some alternate dimension, where the lives we lead are silly little riddles and innocent comments. And I do not accept the premiss that a comedian tweeting about hating kids are in any way comparable to a politician tweeting homofobic comments.
Yes people are allowed to change their minds. People are allowed to mature. But when maturing means to learn how to be offensive and get away with it, I don't really see the difference.
This is Hornes homofairytale-tweet revised for the 2013 public. No appology, no change of heart, just other words.
Interwiev with Horne 16.10.2013,
– Jeg stilte bare et spørsmål med bakgrunn i en debatt som handlet om noen nye eventyrbøker som skulle skrives for barnehagebarn, sier Solveig Horne selv om meldingen.
Den ferske statsråden legger til at hun ikke på noen måte angrer på å ha stilt spørsmålet.
– Kan du forklare hva som er mer problematisk ved homofil kjærlighet enn heterofil kjærlighet, siden du mener dette er verdt en debatt?
– Det burde gå an å kunne diskutere begge deler. Dette må være opp til foreldrene i samarbeid med barnehagene, svarer Horne.
/A
På spørsmål om hun har kommet frem til et svar på sitt eget spørsmål i løpet av de tre årene som er gått, svarer Horne:
– Dette er en debatt som vi kanskje bør tørre å ta alle sammen, og så må det være opp til barnehager og foreldre å bestemme når de vil begynne å lære barn om annen seksualitet.
– Dette er en debatt som vi kanskje bør tørre å ta alle sammen, og så må det være opp til barnehager og foreldre å bestemme når de vil begynne å lære barn om annen seksualitet.
Den ferske statsråden legger til at hun ikke på noen måte angrer på å ha stilt spørsmålet.
– Kan du forklare hva som er mer problematisk ved homofil kjærlighet enn heterofil kjærlighet, siden du mener dette er verdt en debatt?
– Det burde gå an å kunne diskutere begge deler. Dette må være opp til foreldrene i samarbeid med barnehagene, svarer Horne.
/A
Ingen rasister i vår parade!
I anledning Euro Pride skal Solveig Horne åpne Pride
House fredag 20. juni på Litteraturhuset. At LLH velger å la en person
som klart og tydelig har ytret seg både rasistisk, homofobisk og
transfobisk skal få tale på et arrangement som står for inkludering og
mot all diskriminering er ikke bare absurd, det er kritikkverdig. Vi ønsker derfor å invitere alle til en stille protest under åpningen av Pride House i morgen.
Ta med plakater med utsagn hentet fra Horne selv og/eller partiet hun representerer (Frp). Ta en titt på hennes twitter-konto og intervjuer eller skriv hvorfor du ikke synes Horne bør åpne Pride House. Vi vil også legge ut ulike forslag til "slagord" her på eventen.
Spre budskapet til venner og kjente! Bli også med på sms-aksjonen for å få med så mange som mulig. Send sms'en:
"Hei! I morgen åpnes Euro Pride med bla Solveig Horne. Det synes vi er mildt sagt feil og inviterer derfor alle til en stille protest fredag 20. juni kl 19 på Litteraturhuset. Sjekk facebook-eventen "Ingen rasister i vår parade!" eller Oslo Queer-bloggen for mer info."
Sammen er vi sterke, møt opp og vis at det Horne og hennes parti står for ikke hører hjemme noen plass, hvert fall ikke under Euro Pride!
Ta med plakater med utsagn hentet fra Horne selv og/eller partiet hun representerer (Frp). Ta en titt på hennes twitter-konto og intervjuer eller skriv hvorfor du ikke synes Horne bør åpne Pride House. Vi vil også legge ut ulike forslag til "slagord" her på eventen.
Spre budskapet til venner og kjente! Bli også med på sms-aksjonen for å få med så mange som mulig. Send sms'en:
"Hei! I morgen åpnes Euro Pride med bla Solveig Horne. Det synes vi er mildt sagt feil og inviterer derfor alle til en stille protest fredag 20. juni kl 19 på Litteraturhuset. Sjekk facebook-eventen "Ingen rasister i vår parade!" eller Oslo Queer-bloggen for mer info."
Sammen er vi sterke, møt opp og vis at det Horne og hennes parti står for ikke hører hjemme noen plass, hvert fall ikke under Euro Pride!
Abonner på:
Innlegg (Atom)