An open letter from Berlin, please read and sign!
I wanted to ask you for some international love and solidarity.
Here at Humboldt University Berlin did queer people recently start to organize (and are now officially part of the student government as so called "Referat"), but face a lot of resistance by the university leaders, who deny them rooms for events, give them restrictions for what they can do, etc. This applies to organized workshops, but even social mixers face resistance, and is partially based in homo- and transphobia.
The queer interest group now wrote an open letter (unfortunately only in German) and asks for support. I translate the appeal for the open letter (the open letter itself is much longer):
"Only since July exists the "Referat" for LGBTI people - the first time ever at Humboldt University. Already, after having had our first events, acts a part of the university government against us. Their argumentation is based from our perspective in a homo- and transphobic attitude.
Due to this we ask all supporters to sign our open letter. It has been presented today for the first time in the university senate and will be send sometime next week as letter. Please contact us at lgbti@refrat.hu-berlin.de for your support and forward this open letter to friends, comrades, faculty and sisters. The most recent version of the open letter can be found here: http://lgbti.blogsport.de/images/OffenerBrief.pdf"
Knowing that the fight for LGBTIQAGNC justice is transnational, I hoped that you'd maybe be willing to sign the open letter/declare solidarity and show some international solidarity for your queer siblings in Berlin. Of course forwarding it to other queers and queer collectives is encouraged.
De hvite skeive miljøene trenger å sette anti-rasisme på agendaen!
Siste dagen av lhbt-konferansen startet med presentasjonen av Fafos rapport om lhbt-personer i etniske minoritetsgrupper. Etterfulgt av en samtaleworkshop om lhbt-personer på asylmottak holdt av Skeiv Verden. Endelig ble rasisme og diskriminering av lhbt-personer med etnisk minoritetsbakgrunn satt på agendaen, etter en ganske hvit og lite fargefull første dag. Men gleden varte dessverre ikke dagen ut, for da "lhbt-kontoret" skulle avslutte det hele med å diskutere inkludering og integrering, var åpningsspørsmålet følgende: "Hva synes dere om å gå over Grønnland og leie?"
Stillheten senket seg over salen og de fire hvite debatantene så ikke helt ut til å vite hva de skulle svare, før en ærlig hvit sjel innrømmet at han syntes jo det var ganske ubehagelig og at han så seg jo litt over skulderen når han gikk der. Derfra gikk debatantene over til å snakke om leing i offentlighet generelt og endte til slutt med å snakke om hvordan sex mellom lhbt-personer blir fremstilt i offentligheten. Snakk om unngåelse av det opprinnelige temaet! Kanskje var det klokt, for ingen av de fire debatantene så ut til å ha spesielt mye kompentanse til å snakke om inkludering og integrering av etniske minoriteter, uten å snu det om til å handle om homofobi.
Men hvorfor? Hvorfor var det ingen som reagerte høylytt på spørsmålet og spurte hva i all verden det hadde med saken å gjøre? Hvorfor var det ingen i salen som buet? Hvorfor var det ingen av de hvite paneldeltagerne som sa noe i mot? Hvorfor var det ingen med etnisk minoritetsbakgrunn i panelet?
For det interessante er at vi i to dager hadde snakket om hvordan heterofile ofte ikke tør å snakke om eller ta tak i lhbt-relaterte spørsmål fordi de ofte mangler kunnskap, eller rett og slett språk til å snakke om det. At de fleste uttrykker positive eller nøytrale holdninger til lhbt-personer, men at når man ser nærmere på faktiske handlinger er ikke transfobien og homofobien så usynlig likevel. Dette snakker vi om og tematiserer opp og ned. Det vi ikke snakker om er at hvite lhbt-folk gjør nøyaktig det samme mot fargede lhbt-folk som hetrofile gjør mot homofile.
De hvite etnisk norske skeive miljøene mangler kunnskap. De mangler språk for å snakke om rasisme og etnisitet, og de unngår å sette spørsmål som angår etniske minoriteter på agendaen. Samtidig rister de på hodet og lurer på hvor det blir av de fagede lhbt-aktivistene i de hvite organisasjonene. De hvite skeive miljøene må snu blikket innover og se sine egne hvithets privilegier i speilet. For her må det virkelig en heftig opprydning til og en god dose anti-rasistisk skolering!
Stillheten senket seg over salen og de fire hvite debatantene så ikke helt ut til å vite hva de skulle svare, før en ærlig hvit sjel innrømmet at han syntes jo det var ganske ubehagelig og at han så seg jo litt over skulderen når han gikk der. Derfra gikk debatantene over til å snakke om leing i offentlighet generelt og endte til slutt med å snakke om hvordan sex mellom lhbt-personer blir fremstilt i offentligheten. Snakk om unngåelse av det opprinnelige temaet! Kanskje var det klokt, for ingen av de fire debatantene så ut til å ha spesielt mye kompentanse til å snakke om inkludering og integrering av etniske minoriteter, uten å snu det om til å handle om homofobi.
Men hvorfor? Hvorfor var det ingen som reagerte høylytt på spørsmålet og spurte hva i all verden det hadde med saken å gjøre? Hvorfor var det ingen i salen som buet? Hvorfor var det ingen av de hvite paneldeltagerne som sa noe i mot? Hvorfor var det ingen med etnisk minoritetsbakgrunn i panelet?
For det interessante er at vi i to dager hadde snakket om hvordan heterofile ofte ikke tør å snakke om eller ta tak i lhbt-relaterte spørsmål fordi de ofte mangler kunnskap, eller rett og slett språk til å snakke om det. At de fleste uttrykker positive eller nøytrale holdninger til lhbt-personer, men at når man ser nærmere på faktiske handlinger er ikke transfobien og homofobien så usynlig likevel. Dette snakker vi om og tematiserer opp og ned. Det vi ikke snakker om er at hvite lhbt-folk gjør nøyaktig det samme mot fargede lhbt-folk som hetrofile gjør mot homofile.
De hvite etnisk norske skeive miljøene mangler kunnskap. De mangler språk for å snakke om rasisme og etnisitet, og de unngår å sette spørsmål som angår etniske minoriteter på agendaen. Samtidig rister de på hodet og lurer på hvor det blir av de fagede lhbt-aktivistene i de hvite organisasjonene. De hvite skeive miljøene må snu blikket innover og se sine egne hvithets privilegier i speilet. For her må det virkelig en heftig opprydning til og en god dose anti-rasistisk skolering!
Gender fluidity in fashion
What the? Fashion, really? This is totally unaceptable on a queer blog! What about the twisted bodyideal the fashionindustry provides? What about the ridicoulously high heels which ruins your back? And what about exactly everything about this industry ? Are we endorising that shit now?
I know. This is a bit off our usual topics. And this is not a post about the wonderfull world of fashion.
Let's be honest; it's not. Fucked up industry. Fucked up shit. Basically; don't do this at home, kids.
But I like fashion. As in the estetics.This winter/fall collections has shitloads of beautifull clothes that I'll never afford, but still. I like pretty things.
And right now, fashion actually has brought some kind of queer into this world. Not into our little queer bubble world, but outthere, where people really needs to see it.
So I'm gonna do a fashionblogg anyways. With pictures and everything And please; bear with me. Just this once. It won't be about the cashmere sweater I really really really want. I promise. Eh, atleast from now on.
A couple of days ago a friend of mine posted a video on facebook. The video is an interview with a model, Elliot Sailors, with a background in female modeling who recently "switched" to malemodeling. For many different reasons. One of them beeing that there are more jobs for older male models. Another however, is their identity.
"[..] it's totally true that I never identified as a male, but I've always described my self as a guy. [...] So, who it is that I am, is not limited to just, you know, beeing perceived as a female. Who it is that I am is inclusive of what it is that is percieved as a male. It's a part of how I see myself [..].
After seeing this clip I just had to search www for more (mildly obsessive gender/fashion dork at your service). So worth it. Sailors talks about gender in a refreshingly reflected way.
"Gender and sexuality are two different things. There’s two different conversations: it's about staying true to who you think you are and staying authentic to who you are and it’s not limited to how you were born or who you were yesterday. Who you are can be expansive; it can include many things."
from an inteview with hairpin.com
And there are others out there. The one most known is Lea T, the first open transexual model in the industry.
There's a point to be made; it's in no way easier to identify outside the gendebinary in the fashionindustry than other industries, or society in general. The lonliness Lea T describes in an interview The Guradian is heartbreaking.
"[...] it is a variation on solitude," she said. "We transsexuals are born and grow up alone. After the operation we are born again, but once again alone. And we die alone. It is the price we pay."
Still, in 2010 Lea T choose tom appear in French Vouge. Completly naked. "I agreed to pose in the name of all my transsexual friends,", she was quoted saying. I'm in awe of this woman and her courage.
Enough said. The picture speaks for itself.
Last one! Really. There are others, but I realize that this bloggpost has to end at some point.
In their interviews Elliot Sailors talks about Andrej Pejic, as one of their inspirations for their "transformation".
I know. This is a bit off our usual topics. And this is not a post about the wonderfull world of fashion.
Let's be honest; it's not. Fucked up industry. Fucked up shit. Basically; don't do this at home, kids.
But I like fashion. As in the estetics.This winter/fall collections has shitloads of beautifull clothes that I'll never afford, but still. I like pretty things.
And right now, fashion actually has brought some kind of queer into this world. Not into our little queer bubble world, but outthere, where people really needs to see it.
So I'm gonna do a fashionblogg anyways. With pictures and everything And please; bear with me. Just this once. It won't be about the cashmere sweater I really really really want. I promise. Eh, atleast from now on.
A couple of days ago a friend of mine posted a video on facebook. The video is an interview with a model, Elliot Sailors, with a background in female modeling who recently "switched" to malemodeling. For many different reasons. One of them beeing that there are more jobs for older male models. Another however, is their identity.
"[..] it's totally true that I never identified as a male, but I've always described my self as a guy. [...] So, who it is that I am, is not limited to just, you know, beeing perceived as a female. Who it is that I am is inclusive of what it is that is percieved as a male. It's a part of how I see myself [..].After seeing this clip I just had to search www for more (mildly obsessive gender/fashion dork at your service). So worth it. Sailors talks about gender in a refreshingly reflected way.
"Gender and sexuality are two different things. There’s two different conversations: it's about staying true to who you think you are and staying authentic to who you are and it’s not limited to how you were born or who you were yesterday. Who you are can be expansive; it can include many things."
from an inteview with hairpin.com
 |
| picture: French Vouge 2010 |
And there are others out there. The one most known is Lea T, the first open transexual model in the industry.
There's a point to be made; it's in no way easier to identify outside the gendebinary in the fashionindustry than other industries, or society in general. The lonliness Lea T describes in an interview The Guradian is heartbreaking.
"[...] it is a variation on solitude," she said. "We transsexuals are born and grow up alone. After the operation we are born again, but once again alone. And we die alone. It is the price we pay."
Still, in 2010 Lea T choose tom appear in French Vouge. Completly naked. "I agreed to pose in the name of all my transsexual friends,", she was quoted saying. I'm in awe of this woman and her courage.
Enough said. The picture speaks for itself.
Last one! Really. There are others, but I realize that this bloggpost has to end at some point.
In their interviews Elliot Sailors talks about Andrej Pejic, as one of their inspirations for their "transformation".
"Andrej
has worked with some of the biggest names in the industry including
Steven Meisel, Marc Jacobs, Juergen Teller, Mert And Marcus, Paolo
Roversi, Carine Roitfeld, John Galliano, Raf Simons and has had the
rare honor of becoming Jean Paul Gaultier’s muse. Pejic was the first
known transgender model to walk in a couture show. The list of
editorials for magazines like Vogue, Numero, Elle, W, ID, L’Officiel
and more is long. Pejic has even been given the title of having the most
magazine covers of any male model to date."
from Andrej Pejics offical website
That's it folks. Hope you enjoyed my fashiongalore!
/A
Når sensur av rasisme blir rasistisk
Fredag 18. oktober havnet stand-up komikeren Özz Nûjen og avtroppende statsminister Jens Stoltenberg i debatt om rasisme i Norge. De to var gjester i tv-programmet Skavlan som vises både i Norge (NRK) og Sverige (SVT). Men denne gangen satt man nærmest igjen med en følelse av å ha sett to forskjellige program. For i den norske versjonen av programmet ble debattens slutt klippet og limt slik at Stoltenberg fikk siste ordet etterfulgt av en applaus. Mens det på svensk tv (og i virkeligheten) var totalt motsatt:
Özz Nûjen:
- Till exempel vill man massdeportera romer från Norge. Och det är både Höyre och Fremskrittspartiet. Om det inte är rasism, vad är då rasism?
Jens Stoltenberg:
- Jag menar att rasism är när du diskriminerar människor på grund av ras eller hudfärg. Det är förbjudet i Sverige och det är förbjudet i Norge. Det är jag emot, säger han i programmet.
Han fortsätter:
- Men jag menar att det är desto viktigare att vara tydlig i förhållande till hur vi använder ord och uttryck som skapar fördomar som bygger upp avstånd mellan människor. Där har vi som politiska ledare ett ansvar, och där har jag varit kritisk till mycket av det Fremskrittspartiet har stått för och gjort, men jag tänker likväl att det är en skarp skillnad mellan det och rasism, säger han i programmet.
Skavlan påpekar att Fremskrittspartiet inte är på plats för att försvara sig.
Özz Nûjen:
- Ja, det vet jag men det är också många som jag som inte heller är där och kan försvara sig när Fremskrittspartiet pratar.
At en allment kringkastingsselskap som tv-kanalen NRK velger å sensurere disse delene av programet er ikke bare feigt, men veldig problematisk på flere områder. For det første er sensuren med på å usynliggjøre en svært alvorlig uttalelse og holdning om en allerede svært marginalisert gruppe i det norske samfunnet: Rom-folk. I sitatet over hevder Stoltenberg at det er et klart skille mellom å massedeporterere rom-folk fra Norge og diskriminering på bakgrunn av rase eller hudfarge. Stoltenberg definerer med andre ord forskjellsbehandling og diskriminering av rom-folk ut av rasisme-definisjonen!
For det andre mener jeg at sensuren ikke bare er feig, men at klippingen i seg selv er en rasistisk handling. Özz er svensk med kurdisk bakgrunn, når NRK velger å frata han siste ordet i debatten og heller la hvite norske Stoltenberg få avslutte med applaus, sier det ganske mye om hvor sterkt hvithetsnormen står i Norge. Er det virkelig for mye for den norske befolkningen å se selveste Stoltenberg bli satt på plass av en farget mann? Virkelig?
For det tredje er sensuren problematisk fordi den norske versjonen legger lokk på en viktig debatt som vi virkelig bør ta på alvor: Vi har en regjering med et parti som er rasistisk! For som Özz sier i den svenske versjonen: "Selv om du sier at du ikke er rasist og at du ikke står for de holdningene nazistene og rasistene står for, betyr ikke det at du ikke gjør rasistiske saker i hverdagen, deler rasistiske meninger eller utfører rasistiske handlinger." Vi har en rasistisk regjering, og vi har en rasistisk tv-kanal! Det er på tide at vi ser oss selv i speilet og anerkjenne fakta, for det finnes rasisme i Norge på alle plan!
/B
Özz Nûjen:
- Till exempel vill man massdeportera romer från Norge. Och det är både Höyre och Fremskrittspartiet. Om det inte är rasism, vad är då rasism?
Jens Stoltenberg:
- Jag menar att rasism är när du diskriminerar människor på grund av ras eller hudfärg. Det är förbjudet i Sverige och det är förbjudet i Norge. Det är jag emot, säger han i programmet.
Han fortsätter:
- Men jag menar att det är desto viktigare att vara tydlig i förhållande till hur vi använder ord och uttryck som skapar fördomar som bygger upp avstånd mellan människor. Där har vi som politiska ledare ett ansvar, och där har jag varit kritisk till mycket av det Fremskrittspartiet har stått för och gjort, men jag tänker likväl att det är en skarp skillnad mellan det och rasism, säger han i programmet.
Skavlan påpekar att Fremskrittspartiet inte är på plats för att försvara sig.
Özz Nûjen:
- Ja, det vet jag men det är också många som jag som inte heller är där och kan försvara sig när Fremskrittspartiet pratar.
At en allment kringkastingsselskap som tv-kanalen NRK velger å sensurere disse delene av programet er ikke bare feigt, men veldig problematisk på flere områder. For det første er sensuren med på å usynliggjøre en svært alvorlig uttalelse og holdning om en allerede svært marginalisert gruppe i det norske samfunnet: Rom-folk. I sitatet over hevder Stoltenberg at det er et klart skille mellom å massedeporterere rom-folk fra Norge og diskriminering på bakgrunn av rase eller hudfarge. Stoltenberg definerer med andre ord forskjellsbehandling og diskriminering av rom-folk ut av rasisme-definisjonen!
For det andre mener jeg at sensuren ikke bare er feig, men at klippingen i seg selv er en rasistisk handling. Özz er svensk med kurdisk bakgrunn, når NRK velger å frata han siste ordet i debatten og heller la hvite norske Stoltenberg få avslutte med applaus, sier det ganske mye om hvor sterkt hvithetsnormen står i Norge. Er det virkelig for mye for den norske befolkningen å se selveste Stoltenberg bli satt på plass av en farget mann? Virkelig?
For det tredje er sensuren problematisk fordi den norske versjonen legger lokk på en viktig debatt som vi virkelig bør ta på alvor: Vi har en regjering med et parti som er rasistisk! For som Özz sier i den svenske versjonen: "Selv om du sier at du ikke er rasist og at du ikke står for de holdningene nazistene og rasistene står for, betyr ikke det at du ikke gjør rasistiske saker i hverdagen, deler rasistiske meninger eller utfører rasistiske handlinger." Vi har en rasistisk regjering, og vi har en rasistisk tv-kanal! Det er på tide at vi ser oss selv i speilet og anerkjenne fakta, for det finnes rasisme i Norge på alle plan!
/B
Basic survival techniques
So, it seems like this autumn is going to be an all time high for every -ism, -phobia and -ty I don't care for in norwegian politics. A homophobic person gets to decide familyppolitics, a liberalst gets to run the economy, abortion is suddenly up for grabs, I mean I knew it would be bad but abortion? Really? What's next? Why don't we do a Governor Ultrasound-stunt while we're at it?
And as if the right didn't send us enough crap, the left side does an unbelivably heteronormativ meme-stunt in the campaigns, which makes me feel like... We'll lets do thos meme-style:
Now, of course I can't go around looking like this. First of all,I don't like cat's.*Shocked gasps and outcry from the audience*, I know. But it's true. Second, I need to focus about other less scary things if getting up in the morning is going to be a viable option for the next four years.
So I do what I always do. I see this political bulls*** as the largest practical joke ever. It has to be. Somewhere someone is sitting an laughing their asses of, I'm sure of it. I mean; the head of the department of agricultures background is in social services? in OSLO? Hahaha. I've been laughing about that for days. I guess we'll just have to thank our lucky star that our head of the department for enviromental issues didn't turn out to be a climatesceptic. Or that teachers (at this point at least) aren't forced to teach creationism.
And as if the right didn't send us enough crap, the left side does an unbelivably heteronormativ meme-stunt in the campaigns, which makes me feel like... We'll lets do thos meme-style:
Now, of course I can't go around looking like this. First of all,I don't like cat's.*Shocked gasps and outcry from the audience*, I know. But it's true. Second, I need to focus about other less scary things if getting up in the morning is going to be a viable option for the next four years.So I do what I always do. I see this political bulls*** as the largest practical joke ever. It has to be. Somewhere someone is sitting an laughing their asses of, I'm sure of it. I mean; the head of the department of agricultures background is in social services? in OSLO? Hahaha. I've been laughing about that for days. I guess we'll just have to thank our lucky star that our head of the department for enviromental issues didn't turn out to be a climatesceptic. Or that teachers (at this point at least) aren't forced to teach creationism.
The joke is on you politics. You are hilarious.
xoxo
A
So far from friday
So Far From Friday
Det burde de tenkt på , de som bestemte hvordan uka skal se ut. Men det gjorde de altså ikke.Så da far en vel gjøre det beste ut av det.
Ok, jeg skal rett og slett innrømme det; jeg er en dork. Ikke en sånn nerd som en ser vandrende rundt med nerdebriller og skateboard, men en dork. En sånn som syns veldig teite greier er kult. GIFer for eksempel (trøste og bære, men sant er det). Denne mandagens fiks har jeg altså sittet hjemme og miksa og triksa med. Eh, håper det kan fikse et og annet mandagsgrums for deg også.
English;
Why would anyone create a day like Monday? I don't know. Total screw up. But since monday is here to stay, I guess we'll just have to endure.
Ok, I'm just going to come right out and say it; I'm a dork. Not that kind of nerd one can see walking around with big glasses and a skateboard, but a dork. One of those who think really lame stuff is cool . Like GIFs (Jupiter help me, but in the name of honesty..). No, this mondays fix is precisly that; a GIF I've made, specially for you. Eh, hope it can cure some of the mondaycrappyness for you too.
Positivity, eat your heart out, Lydia Lunch is comming to town.
There is really nothing I find more stupid or ridicoulous than "lifewisdom" posted on facebook/twitter/wherever with a rising sun and some line reaking of cultural appropriation from some eastern religion.
This constant naging about positivity as our saviour, and negativity as the devil. It just makes me.. Well frankly; it makes me want to barf.
I love negativity. Totally and utterly adore it. The world sucks. Sucks like a totally dry spunge put in a really disgusting puddle full of dogpoop that some lazy dogowner left, to make everyone just a little bit more uncomfortable in their dailylives. Biggots and rich white men owns our asses, and the world is warming up faster than you can say "hey, where did the Netherlands go?". People get sent back to places where a really shitty time doesn't even start to cover whats waiting them.Oh, and this just in; conservatives , racists and liberals won the election. By a landslide. Any government can find out anything they want about you, and let me tell you; where you buy your morningcoffe is not the scary part. All the ugly -isms and -phobias blooms, and norwegian language still hasn't got a real word equivalent to "gender" (or the swedish"genus" ).
I guess I could go to my happy place, light some incence, and accept all this shitt as something passing. But it would be very very stupid. It's not passing. It's very frakking real. Accepting might make you a person at peace with yourself, but anger gives you the energy to fight back. And I need that energy. I need the energy to give my disease the finger in the mornings and get out of bed. Do not ever expect of me to say that I'm gratefull for the disease because it's made me a more interesting and creative person. would give it up anyday. I need that energy to do activism, to actually try to change something, because this world doesn't only suck for me. It sucks for the most of us.
It's a sick sick thing that overpriviliged people feel like they can walk around telling everyone to think happy thought, or feel superior because they do.
In exactly one week a very angry person comes to Oslo. Lydia Lunch is angry and smart and my neverending musiciancrush. I'm trying to find more words, but all that pop's up is; she's awesome. So get your as down to MIR next wedensday(18th) around eight pm. It's not an order, eventhough it should be.
See you there!
/A
PS: This is the fbevent
PPS: For those of you who doesn't know where MIR is; take the tram /walk /bicyle /wathever floats your boat to Schous plass. Turn your ass to Delli de Luca and walk over the street and staright ahead, when walking straigh means bumping your head into the wall, turn left. You should see a sign which says "MIR", and tadda! You are there. Almost. Through the archway and to the right. Then you are exactly there.
Lenge leve lhbt-organisasjonene!
I et intervju med Solveig Horne, stortingsrepresentant og første nestleder i familie- og kulturkomiteen gjort av Blikk, er Hornes svar på om Frp vil øke eller kutte støtten til lhbt-organisasjoner i Norge følgende:
"Vi har kuttet støtten i det nåværende budsjettet, og vi vil fortsette denne linjen. Vi mener at det er diskriminering i seg selv å ha egne støtteordninger. Det finnes regelverk som ivaretar homofile og lesbiskes rettigheter på lik linje med andre grupper i samfunnet. Diskrimineringsloven opprettholder rettighetene, og vi trenger ikke egne organisasjoner for å ivareta denne gruppas rettigheter."
Å hevde at støtteordninger for diskriminerte, marginasliserte og vanskeligstilte grupper er diskriminering, er ikke bare fullstending hårreisende, men diskriminering i seg selv. For det første er ikke lhbt-organisasjonene kun til for å hjelpe lesbiske og homofiles rettigheter. De er til for å opplyse skoler, helsevesenet og skape trygge rom hvor skeive mennesker i alle aldre kan møtes. Et regelverk og et diskrimineringsvern hjelper lite når "homo" fortsatt er et av de vanligste skjellsordene på skolen, både blant elever og lærere.
For det andre er lhbt-organisasjonene også til for transpersoner. Transpersoner må per dags dato kastreres for å skifte juridisk kjønn. Dette er pålagt av den norske stat. Amnesty og lhbt-organisasjoner som LLH, Skeiv Ungdom og Foreningen for Transpersoner har gjentatte ganger påpekt at transpersoner rettigheter ikke er ivaretatt ved dagens regelverk, og at tvangskastrering er brudd på menneskerettigheter. Diskrimineringsloven inkluderer med andre ord ikke transpersoner rett til å bestemme over egen kropp.
Et regelverk som ivaretar homofile og lesbiske rettigheter i Norge er for det tredje kun for den ressurssterke majoriteten av lesbiske og homofile. Å kunne benytte seg av et slikt regelverk krever at man har tilgang på riktig kunnskap. Norge er et land med stadig flere mennesker som søker asyl på grunnlag av seksuell orientering eller kjønnsidentitet. Å komme til et land uten å kunne språket og uten å vite hvilke rettigheter man har, krever at nettopp organisasjoner som Skeiv Verden eksisterer.
At lhbt-organisasjoner skal få mindre statsstøtte vil ikke bare skade organisasjonene som helhet, men det vil gå hardt utover de mest marginaliserte i lhbt-gruppen. At man har fått en fellesekteskapslov, at det finnes et diskrimineringsvern som inkluderer seksuelle minoriteter, kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet er ikke statens fortjeneste. Det er lhbt-organisasjonenes. Uten dem hadde homofili fortsatt vært en diagnose.
/B
"Vi har kuttet støtten i det nåværende budsjettet, og vi vil fortsette denne linjen. Vi mener at det er diskriminering i seg selv å ha egne støtteordninger. Det finnes regelverk som ivaretar homofile og lesbiskes rettigheter på lik linje med andre grupper i samfunnet. Diskrimineringsloven opprettholder rettighetene, og vi trenger ikke egne organisasjoner for å ivareta denne gruppas rettigheter."
Å hevde at støtteordninger for diskriminerte, marginasliserte og vanskeligstilte grupper er diskriminering, er ikke bare fullstending hårreisende, men diskriminering i seg selv. For det første er ikke lhbt-organisasjonene kun til for å hjelpe lesbiske og homofiles rettigheter. De er til for å opplyse skoler, helsevesenet og skape trygge rom hvor skeive mennesker i alle aldre kan møtes. Et regelverk og et diskrimineringsvern hjelper lite når "homo" fortsatt er et av de vanligste skjellsordene på skolen, både blant elever og lærere.
For det andre er lhbt-organisasjonene også til for transpersoner. Transpersoner må per dags dato kastreres for å skifte juridisk kjønn. Dette er pålagt av den norske stat. Amnesty og lhbt-organisasjoner som LLH, Skeiv Ungdom og Foreningen for Transpersoner har gjentatte ganger påpekt at transpersoner rettigheter ikke er ivaretatt ved dagens regelverk, og at tvangskastrering er brudd på menneskerettigheter. Diskrimineringsloven inkluderer med andre ord ikke transpersoner rett til å bestemme over egen kropp.
Et regelverk som ivaretar homofile og lesbiske rettigheter i Norge er for det tredje kun for den ressurssterke majoriteten av lesbiske og homofile. Å kunne benytte seg av et slikt regelverk krever at man har tilgang på riktig kunnskap. Norge er et land med stadig flere mennesker som søker asyl på grunnlag av seksuell orientering eller kjønnsidentitet. Å komme til et land uten å kunne språket og uten å vite hvilke rettigheter man har, krever at nettopp organisasjoner som Skeiv Verden eksisterer.
At lhbt-organisasjoner skal få mindre statsstøtte vil ikke bare skade organisasjonene som helhet, men det vil gå hardt utover de mest marginaliserte i lhbt-gruppen. At man har fått en fellesekteskapslov, at det finnes et diskrimineringsvern som inkluderer seksuelle minoriteter, kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet er ikke statens fortjeneste. Det er lhbt-organisasjonenes. Uten dem hadde homofili fortsatt vært en diagnose.
/B
Sooo far from Friday
Så langt faktisk at sooo må skrives med tre o-er. Det burde de tenkt , de som bestemte hvordan uka skal se ut. Men det gjorde de altså ikke.Så da far en vel gjøre det beste ut av det. Det beste for øyeblikket i min del av virkeligheten er Laura Mvula. Så værsågod; en mandagsfiks fra meg til deg.
English;
Sooo far away actually that I have to write sooo with three o's. Why would anyone create a day like monday? I don't know. Total screw up. But since monday is here to stay, I guess we'll just have to endure it. Laura Mvula is my mondayfix of the week. Hope it can fix something for you aswell.
/A
You know you've missed us
But don't worry; we are back! Well rested and totally inspired by the festivals conersations, music, art and everything. Ready to blog your socks of.
Pepp, pepp!
Har ikke blitt blogget her så mye idet siste. En kunne tro at det var grunnet late dager på stranda, men det er det selvfølgelig ikke. Det er jo fordi vi holder på å arrangere verdens beste Oslo Queer Festival!
Og det blir uforskamma bra. Sånn i all beskjedenhet.
Så, A, hva gleder du deg til?
Vel, først så er det workshopene. Tegne tegneserier, sensation-play, queeraktivisme, skeiv verden skal holde en workshop som jeg tror blir kjempeinteresant, intersex og veldig mye annet veldig gøy. Også kommer kvelden og da er det konserter og dansing og performance og lykke.
Men mest av alt gleder jeg meg til å skape tryggere rom uten alkohol og normer sammen med alle de fine menneskene som kommer på festivalen. For det er det jeg syns er det fineste.
Vi skal starte hele festivalen med en kjempeworkshop der vi skal snakke om og tenke over hvordan en kan skape trygghet for andre. Og alle kommer til å bli delt opp i grupper, så en blir kjent med noen med en gang.
Så om du syns det er skummelt å komme på festivalen fordi du ikke kjenner noen, så kan du komme kl 16.00 på torsdag. Eller på starten av alle de andre dagene, det skal være en mindre tryggere rom workshop hver dag.
Gleder meg som en liten unge!
/A
Og det blir uforskamma bra. Sånn i all beskjedenhet.
Så, A, hva gleder du deg til?
Vel, først så er det workshopene. Tegne tegneserier, sensation-play, queeraktivisme, skeiv verden skal holde en workshop som jeg tror blir kjempeinteresant, intersex og veldig mye annet veldig gøy. Også kommer kvelden og da er det konserter og dansing og performance og lykke.
Men mest av alt gleder jeg meg til å skape tryggere rom uten alkohol og normer sammen med alle de fine menneskene som kommer på festivalen. For det er det jeg syns er det fineste.
Vi skal starte hele festivalen med en kjempeworkshop der vi skal snakke om og tenke over hvordan en kan skape trygghet for andre. Og alle kommer til å bli delt opp i grupper, så en blir kjent med noen med en gang.
Så om du syns det er skummelt å komme på festivalen fordi du ikke kjenner noen, så kan du komme kl 16.00 på torsdag. Eller på starten av alle de andre dagene, det skal være en mindre tryggere rom workshop hver dag.
Gleder meg som en liten unge!
/A
Enemies of Happiness
It's not directly queer, but it's fucking amazing and you should see it!
Enemies of Happiness - A documentary from 2006 about the controversial Afghan politician and member of the Afghan Parliament Malalai Joya filmed by Danish director Eva Mulvad. The film team travelled with the then 28 years old Malalai Joya during her campaign for the 2005 Afghan parliamentary election, which was the first democratic election in 30 years in Afghanistan. The film gives deep insight into the living conditions of the Afghan population. - Wikipedia
Enemies of Happiness - A documentary from 2006 about the controversial Afghan politician and member of the Afghan Parliament Malalai Joya filmed by Danish director Eva Mulvad. The film team travelled with the then 28 years old Malalai Joya during her campaign for the 2005 Afghan parliamentary election, which was the first democratic election in 30 years in Afghanistan. The film gives deep insight into the living conditions of the Afghan population. - Wikipedia
Åpent informasjonsmøte!
//For english scroll down//
Er du nysgjerrig på queeraktivisme? Lurer du på hva Oslo Queer egentlig driver med? Har du lyst til å delta på Oslo Queer Festivalen? Kom på åpent informasjonsmøte onsdag 17. juli kl 18.00 på loftet til Radiorakel (Pilestredet 30e)!
Her vil vi fortelle litt om Oslo Queer sin historie, hvordan vi organiserer oss, Oslo Queer Festival og hvilke andre prosjekter vi jobber med. Vi serverer vegansk kake og kaffe!
Har du spørsmål kan du skrive til oss på oslo.queer@gmail.com
Queerlove! ♥
__________________________
Are you curious about what queer activism is? Have you wondered what Oslo Queer is actually doing? Do you want to participate at the Oslo Queer Festival? Come to our open info-meeting 17th July, 18.00 at Radiorakel`s loft (Pilestredet 30e)!
We will tell you all about Oslo Queer`s history, how we organize ourselves, Oslo queer festival and other projects. There will be vegan cake and coffe!
Let us know if you have any questions: oslo.queer@gmail.com
Queerlove! ♥
Er du nysgjerrig på queeraktivisme? Lurer du på hva Oslo Queer egentlig driver med? Har du lyst til å delta på Oslo Queer Festivalen? Kom på åpent informasjonsmøte onsdag 17. juli kl 18.00 på loftet til Radiorakel (Pilestredet 30e)!
Her vil vi fortelle litt om Oslo Queer sin historie, hvordan vi organiserer oss, Oslo Queer Festival og hvilke andre prosjekter vi jobber med. Vi serverer vegansk kake og kaffe!
Har du spørsmål kan du skrive til oss på oslo.queer@gmail.com
Queerlove! ♥
__________________________
Are you curious about what queer activism is? Have you wondered what Oslo Queer is actually doing? Do you want to participate at the Oslo Queer Festival? Come to our open info-meeting 17th July, 18.00 at Radiorakel`s loft (Pilestredet 30e)!
We will tell you all about Oslo Queer`s history, how we organize ourselves, Oslo queer festival and other projects. There will be vegan cake and coffe!
Let us know if you have any questions: oslo.queer@gmail.com
Queerlove! ♥
A leser kommentarfelt
Jadda, ferie betyr fritid. Ferie betyr dødtid. Ferie betyr lese
kommentarfelttid. Ferie betyr lese kommentarer fra folk som synes andre
identiteter eller orienteringer er tullette. Dagens høydare;
"Hm.. lurer på hva jeg har lyst til å bli kalt når jeg ikke har lyst på sex."
Hva en har lyst til å kalle seg kan ikke jeg bestemme. Men jeg kan jo legge til at det finnes en seksuell orientering som heter aseksuell.
Et aseksuelt menneske opplever sjelden eller aldri seksuel tiltrekkning. Det betyr ikke at mennesket ikke kan bli forelsket (romantisk tiltrukket), ikke har behov for nærhet eller kjærlighet, eller føler tiltrekning på andre måter . Det kan bety det, men dette er individuelt på samme måte som alle andre seksuelle orienteringer er det.
Aseksualitet og sølibat er ikke det samme. Sølibat er et livsvalg, aseksualitet er en seksuell orientering. Mennesker som lever i sølibat har valgt å avstå fra sex. Asexuelle mennesker føler ikke seksuell tiltrekning. Noen asexuelle velger å ha sex for andre grunner, noen er asxeuelle i perioder, andre har aldri sex.
"Hm.. lurer på hva jeg har lyst til å bli kalt når jeg ikke har lyst på sex."
Hva en har lyst til å kalle seg kan ikke jeg bestemme. Men jeg kan jo legge til at det finnes en seksuell orientering som heter aseksuell.
Et aseksuelt menneske opplever sjelden eller aldri seksuel tiltrekkning. Det betyr ikke at mennesket ikke kan bli forelsket (romantisk tiltrukket), ikke har behov for nærhet eller kjærlighet, eller føler tiltrekning på andre måter . Det kan bety det, men dette er individuelt på samme måte som alle andre seksuelle orienteringer er det.
Aseksualitet og sølibat er ikke det samme. Sølibat er et livsvalg, aseksualitet er en seksuell orientering. Mennesker som lever i sølibat har valgt å avstå fra sex. Asexuelle mennesker føler ikke seksuell tiltrekning. Noen asexuelle velger å ha sex for andre grunner, noen er asxeuelle i perioder, andre har aldri sex.
Mer informasjon
En aseksuels bekjennelser
Kronikk som sto på trykk i aftenposten tidligere i vår
asexuality.org
Forum og informasjonside om aseksualitet på engelsk
Asexuality: an overview (engelsk)
/A
Èn hvit lesbisk historie?
Jeg har ikke vært inne på lesbiskonscreen.com på veldig lenge og tenkte derfor at jeg skulle se om det var noen nye og interessante skeive filmer. Filmene var organisert etter alfabetet, og jeg begynte optimistisk på A-E. Skumleste introduksjonene, så litt på bildene og leste tittelene. F-I, J-M, N-R... Den positive innstillingen om å finne noe interessant dalte dessverre, sakte, men sikkert. For til min store forferdelse innså jeg for hver nye film jeg så, at de alle bare var variasjoner av den samme historien: En hvit lesbisk historie med en tragisk slutt.
Ikke èn av filmene handlet om kjærlighet mellom to svarte kvinner. Et par handlet om kjærlighet mellom to japanske kvinner. Noen andre om kjærlighet mellom en hvit og en svart kvinne. Men historiene gikk stort sett ut på det samme: Den forbudte kjærligheten. Som selvfølgelig ikke ender bra, men gjerne med selvmord, brudd, at det ene gifter seg med en mann, osv. Det er selvfølgelig viktige historier og på en eller annen måte ekstra romantisk med forbudt kjærlighet. Men innerst inne skulle jeg ønske meg noe annet en den tradisjonelle historien. Hvor er for eksempel filmene om kjærlighet mellom transkvinner? Svarte trans og ikke-trans kvinner? Kjærlighet mellom intergender? Queers? Hvor er den historiene om polygami mellom kvinner? Forholdsanarkisme?
I et forsøk på å dempe frustrasjonen over hvithetsnormen i det minste, fant jeg linkene under. Kun dokumentarer, dessverre. Men fortsatt bedre enn den hvite tragiske lesbe-historien!
The fire this time: Seven young women of color from New Jersey were verbally threatened and physically attacked by a twenty-nine-year-old man. In a not uncommon travesty of justice the women were sent to prison for defending themselves. The documentary tells the story of the trial and prison sentences, and the years-long fight by relatives and activists to get the women released.
Ikke èn av filmene handlet om kjærlighet mellom to svarte kvinner. Et par handlet om kjærlighet mellom to japanske kvinner. Noen andre om kjærlighet mellom en hvit og en svart kvinne. Men historiene gikk stort sett ut på det samme: Den forbudte kjærligheten. Som selvfølgelig ikke ender bra, men gjerne med selvmord, brudd, at det ene gifter seg med en mann, osv. Det er selvfølgelig viktige historier og på en eller annen måte ekstra romantisk med forbudt kjærlighet. Men innerst inne skulle jeg ønske meg noe annet en den tradisjonelle historien. Hvor er for eksempel filmene om kjærlighet mellom transkvinner? Svarte trans og ikke-trans kvinner? Kjærlighet mellom intergender? Queers? Hvor er den historiene om polygami mellom kvinner? Forholdsanarkisme?
I et forsøk på å dempe frustrasjonen over hvithetsnormen i det minste, fant jeg linkene under. Kun dokumentarer, dessverre. Men fortsatt bedre enn den hvite tragiske lesbe-historien!
U people: What do you get when over the course of 2 days in an unassuming brownstone in Brooklyn with 30 women across sexualities and transfolk of color? History.
Still black: A portrait of black transmen: Is brought to life by the stories of six thoughtful, eloquent and diverse transmen. Each man brings a colorful and complex richness as he describes his relationship to himself, as well as others in his life - the cadence of his voice keeping in rhythm with how the speaker displays himself to the camera.
The fire this time: Seven young women of color from New Jersey were verbally threatened and physically attacked by a twenty-nine-year-old man. In a not uncommon travesty of justice the women were sent to prison for defending themselves. The documentary tells the story of the trial and prison sentences, and the years-long fight by relatives and activists to get the women released.
The Aggressives
I have recently seen a documentary that I want to share with you. I am someone who likes to make things easy for me, so here is the explanation copied from IMDB:
"A documentary look at women who prefer to dress and act as men and who participate in NYC's predominantly African-American lesbian drag balls."
It's a good documentary, except that one scene is a bit sexist. They talk about gender, sexuality, drag and relationships. It is personal and powerful stories that they share with you. Highly recommended!
Part 1:
(The technology is not on my side, so I link to part one only. There are six parts on Youtube.
When you click on this link you'll see part two on the right menu. And so on.)
So far from friday
Ja, det burde de tenkte på, de som bestemte hvordan en uke skal være oppbygd. Men det gjorde de altså ikke. Så da far en vel gjøre det beste ut av det. Sjekke ut EASTER f.eks. For det er fint.
English;
Yes, Why would anyone create a day like monday? I don't know. Total screw up. But since monday is here to stay I've got a tip which hoepflly will make your monday a little less monday; the band/ artproject EASTER. It's pretty,
Say hey, say ho! Transphobia got to go!
Skeive dager er over og selv om det er mye mainstream homopropaganda og kommersielle aktører involvert, synes selv en hardbarket queeraktivist at det er litt trist at det er over. Heldigvis er det ikke alt for lenge til Oslo Queer Festival og det hjelper litt. Men før det er det Anarcho Pride i Stockholm!!
Men la oss snakke litt om årets Skeive dager og la meg kjede deg med et par av mine høydepunkter og refleksjoner. Sett bort i fra min absolutte favoritt paraden (også forstått som årets største homodemo) og kampsangen "Say hey, say ho! Transphobia got to go!", er Pride House det nærmeste Skeive Dager kommer queer aktivisme og et bra politisk bidrag. For på Pride House er faktisk også queers velkommene og inkludert, i motsetning til for eksempel Pride Park...
Det kan kanskje virke som jeg er snurt for at Oslo Queer ikke er representert i Pride Park, men det hele handler ganske enkelt om politikk vs. butikk og mangfold vs. de som har penger. For har man ikke penger, har man tydeligvis ikke råd til mangfold.
En stand på Pride Park koster mildt sagt mye mer enn det en DIY og non-profit gruppe som Oslo Queer og andre mindre skeive aktører kan betale. Det synes jeg er veldig synd, men samtidig er det nesten unikt at Norge har en så samlet homobevegelse. I Sverige og Tyskland har man egne alternative queer/anarcho prider, som tar avstand fra nettopp den kommersielle, pengeslukende og mainstreame homo priden. Kanskje er det på tide at queers i Norge gjør det samme?
/B
Men la oss snakke litt om årets Skeive dager og la meg kjede deg med et par av mine høydepunkter og refleksjoner. Sett bort i fra min absolutte favoritt paraden (også forstått som årets største homodemo) og kampsangen "Say hey, say ho! Transphobia got to go!", er Pride House det nærmeste Skeive Dager kommer queer aktivisme og et bra politisk bidrag. For på Pride House er faktisk også queers velkommene og inkludert, i motsetning til for eksempel Pride Park...
Det kan kanskje virke som jeg er snurt for at Oslo Queer ikke er representert i Pride Park, men det hele handler ganske enkelt om politikk vs. butikk og mangfold vs. de som har penger. For har man ikke penger, har man tydeligvis ikke råd til mangfold.
En stand på Pride Park koster mildt sagt mye mer enn det en DIY og non-profit gruppe som Oslo Queer og andre mindre skeive aktører kan betale. Det synes jeg er veldig synd, men samtidig er det nesten unikt at Norge har en så samlet homobevegelse. I Sverige og Tyskland har man egne alternative queer/anarcho prider, som tar avstand fra nettopp den kommersielle, pengeslukende og mainstreame homo priden. Kanskje er det på tide at queers i Norge gjør det samme?
/B
Queering Immigration
I have so many cool friends on Facebook. Today I saw a short documentary on my newsfeed called "Queering Immigration". Its short, concise, powerful and important, just like my contribution on this blog!
So here it comes:
http://vimeo.com/69580628
/R
So far from friday
Ja, det burde de tenkt på, de som bestemte hvordan en
uke skal være oppbygd. Men det gjorde de altså ikke. Så da får en vel
gjøre det beste ut av det.
Oi, det er jo ikke mandag lengre. Sånn går det når sommerferien begynner å rote til dagene. Sommerferie i utkanten er jo egentlig mest fint. Men idag er jeg sur og lei. Ideen om at skeive mennesker selvfølgelig må aksepteres. Som i det jo ikke okei, men når noen er nødt til å være sånn får en jo ta de som de er. Kroppshår skal være flaut."Jeg har ikke noe imot homofile, men må de vise det så veldig?". Hverdagsrasisme. Jupp. Idag er jeg lei. Idag er jeg superskurk.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------
English;
Yes,
why would anyone create a day like monday? I don`t know. Total screw
up. But since monday is here to stay I´ve got a tip which hopefully will
make your monday a littles less monday.
Well, it's not monday anymore. Summerholidayconfusion. in general the outscurts of Norway is a nice place to spend one's vacation. But today I'm cranky og tired of it. The idea that queer people should be accepted. Meaning it's not ok for people to be queer, but if someone has to be, then one willl have to accept it. Bodyhair should be emarassing. "I don't mind homosexuals but, do they have to flaunt it all the time?". Racism. Oh yes, today I'm sick and tired of it indeed. Today I'm a villain.
Well, it's not monday anymore. Summerholidayconfusion. in general the outscurts of Norway is a nice place to spend one's vacation. But today I'm cranky og tired of it. The idea that queer people should be accepted. Meaning it's not ok for people to be queer, but if someone has to be, then one willl have to accept it. Bodyhair should be emarassing. "I don't mind homosexuals but, do they have to flaunt it all the time?". Racism. Oh yes, today I'm sick and tired of it indeed. Today I'm a villain.
Ja, det burde de tenkt på, de som bestemte hvordan en
uke skal være oppbygd. Men det gjorde de altså ikke. Så da får en vel
gjøre det beste ut av det. Høre på Etzia og Symbiz Sound foreksempel. Og glede seg til å danse like hardt på årets Oslo Queer Festival som vi gjorde da Etzia spilte ifjor.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------
English;
Yes,
why would anyone create a day like monday? I don`t know. Total screw
up. But since monday is here to stay I´ve got a tip which hopefully will
make your monday a littles less monday. Listen to and Symbiz Sound. And get ready to dance just as hard at this years Oslo Queer Festival as we did last year
Festival i Malmø 26. -29. juni!
Hurra! Nå er det bare 54,5 dager igjen til verdens beste Oslo Queer Festival!
Men om en kjenner at det er litt for lenge å vente helt til august (det er jo litt lenge også), arrangeres det en festival i Malmø neste uke. En queer start på sommeren er jo på ingen måte feil;
Anarchoqueerfestivalen
/A
------------------------------------------------------------------------------------------
The Anarchoqueerfestival start the 26th. A queer summerstart
In June 26-29 an anarchistqueerfestival is arranged in Malmö as a Do.It.Together-festival and a complement to the Rainbowfestival that takes place at the same time. It is going to be a political queeranarchofeminist forum where you can discuss, talk, arrange workshops, play music, anything!
/A
Men om en kjenner at det er litt for lenge å vente helt til august (det er jo litt lenge også), arrangeres det en festival i Malmø neste uke. En queer start på sommeren er jo på ingen måte feil;
Anarchoqueerfestivalen
I slutet av juni anordnas Anarchoqueerfestivalen 2013 i Malmö som Do.It.Together-festival och komplement till Regnbågsfestivalen. Det kommer vara ett politiskt queeranarkafeministiskt forum där det kan föras samtal och diskussioner, pysslas och spelas musik. Vad vill ni göra?
(fra nettsida til festivalen)
(fra nettsida til festivalen)
/A
------------------------------------------------------------------------------------------
Yei! Only 54,5 days left to the worlds best Oslo Queer Festival!
But if you feel like it's too longa of a wait (it kind of is), you can go to Malmø next week.The Anarchoqueerfestival start the 26th. A queer summerstart
In June 26-29 an anarchistqueerfestival is arranged in Malmö as a Do.It.Together-festival and a complement to the Rainbowfestival that takes place at the same time. It is going to be a political queeranarchofeminist forum where you can discuss, talk, arrange workshops, play music, anything!
/A
English;
Yes,
why would anyone create a day like monday? I don`t know. Total screw
up. But since monday is here to stay I´ve got a tip which hopefully will
make your monday a littles less monday. The bulgarian popicon Azis' musicvideos;
/ A
Diagnosen med stor D
I denne scenen:
A;meg
M; en venn
A og M sitter og snakker på en kafè.
I bakgrunnen høres en kaffemaskin og generisk kafèmusikk.
De ler av noe M har sagt og samtalen
fortsetter:
A (sukker): “Æsj. Jeg må få
fiksa de papirene til Lånekassen”
M: “Hvilke papirer?”
A (stresset); “Jo, de der om
sommerstipend og sånt.”
M (forvirret):
“Hæ?Sommerstipend? Det har
du ikke sagt noe om.”
A (vrir
seg litt, ser bort): “Jo,
altså om en har en funksjonsnedsetting så kan en jo søke om
stipend i juni og juli, så en ikke må jobbe”
M (mer
forrvirret, litt anklagende): “Funkjsonsnedsetting?
”
A (forsiktig,
prøver å virke avslappet”): “Nei, altså, jeg fikk jo den her
diagnosen med stor D I vinter..”
M (beklemt,
prøver å virke uanfektet): “Eh,
åja...”
M (forsøker
fremdeles å virke uanfektet):”
Jeg går og henter meg et glass vann. Vil du ha?”
Scene
slutt
Jeg har vært psykisk sjuk veldig
lenge. Sånn omtrent hele livet vil jeg tro. Lenge trodde jeg at det
var depresjoner og angst. Tøft nok i seg selv, men etthvert som jeg
ble voksen, lærte jeg meg å leve med det. Noe av det viktigste for
meg var at jeg var åpen. Det gjorde at mennesker hadde mer
forståelse for at jeg ikke alltid klarte like mye som andre. At jeg
til tider ikke var å få tak i.
Det er tøft å leve med angst og
depresjoner. Tøft som faan. Men det gikk jo rundt på noe vis.
Det var før sykdommen kom ut av
kontroll. En helt annen historie som jeg muligens kommer til å
skrive en dag. Men ikke nå. Jeg fikk iallefall en ny diagnose.
Diagnosen med stor D. Den har forandret mye. Noe til det værre, noe til det bedre. En av tusen
ting som har forandret seg er hvordan det er å si til mennesker at
jeg er syk.
I det siste har sykdommen tatt mye
plass i livet mitt. Det går mye tid til å ordne papirer, gå til
leger, psykologer, og ikke minst; å være sjuk. Jeg har lyst til å
være like åpen om diagnosen med stor D som jeg var om angsten min
og depresjonene mine. Om jeg ikke skulle være det, ville de fleste
relasjonene jeg har til andre mennesker gått til helvette. Jeg er
rett og slett ikke til å stole på for øyeblikket.
Men det blir veldig ofte ubehagelig.
Samtalen blir som en “komme ut” greie og jeg sitter igjen og
angrer på at jeg sa noe. Jeg er ikke flau over diagnosen min. Jeg
syns den er vanskelig, og jeg er sint og jeg syns synd på meg selv.
Men jeg er ikke flau. Mange sier at det er som å ha en hvilken som
helst annen kronisk sykdom . Diabetes foreksempel. Det syns jeg er
ren bullshitt, men konseptet er i og for seg det samme. Jeg har en
sykdom. Det gjør at jeg ikke får gjort alt jeg skal. Den er ikke
meg, og jeg er ikke den, men jeg må leve med den.
Så, hvorfor blir det så ubehagelig?
Jeg vet hvordan det er å møte
mennesker som jeg har privilegier ovenfor. Det freaker meg ut. Jeg
vet ikke hva jeg skal gjøre, eller hvordan jeg skal reagere. Jeg har
et privilegie.Hva gjør jeg nå for å unngå å utøve det? Men jeg
tror jeg har skjønt en del i min safari i funksjonsnormen. Så her
kommer mine tips.
1. Annerkjenn ditt privilegie
Om du er psykisk frisk, har du et
privilegie overfor mennesker som er psykisk sjuke. Om du er hvit, har
du et privilegie overfor mennesker som er fargede. Om du har nok
penger, har du et privilegie overfor folk som ikke har det. Ingen
tror at det er noe du liker. Men det er sånn. Om du prøver å late
som det ikke finnes, utøver du dine privilegier. Du usynnligjør det
andre mennesket. Og påfører dette mennesket skam
2. Ikke “normaliser” det andre
mennesket
Hva ville vært din naturlige reaksjon
om noen sa at de hadde ryggproblemer? Mest sannsynlig ville du sagt
noe som “Oi, det er kjipt.. Skal du gå til legen?”. Du ville
ikke sagt “Oi.... Jeg vet faktisk en annen som har ryggproblemer
også.”, eller “Oi....Jeg har hørt at det *en eller annen berømt
person* har vondt i ryggen”.
Jeg er fullt klar over at andre
mennesker også er sjuke. Jeg har hørt velmenende statistikk, og
“oppmuntrende” historier om folk som har diagnosen med stor D.
Men hva blir underteksten i disse tingene? Du kunne like godt sagt
“aksepter deg selv for den du er”. Det er noe feil på deg, men
det er ok. Eller “jaja, det er mange som har det sånn”.
3. Bruk google
Det er ikke dette menneskets ansvar å
utdanne deg. Om jeg ønsker å fortelle noe om sykdommen min, så
gjør jeg det. Ikke spør. Det er vanskelig å si nei, når en
allerede sitter i en sårbar posisjon.
4. Det er ok å bli overrasket
Psykisk sykdom er ikke noe du kan se
fysisk. Når en venn eller et annen menneske forteller deg at den har
en alvorlig diagnose er det helt naturlig å bli tatt på senga. Den
beste reaksjonen å få, er din naturlige reaksjon. Om det er å si
“Herregud, noe så jævlig”, eller “Hæ? Hva f**. Hvorfor har
du ikke sagt det?” eller rett og slett “Åja, ja det forklarer jo
en del ting”. Så er det ok. Også kan du la meg styre samtalen
videre etter det.
Kort oppsummert; Vær deg selv. Reager
på den måten som kjennes naturlig. Det er mye enklere å overgi
kontrollen I samtalen om det andre mennesket om du ikke panisk
forsøker å skjule dine egne tanker.
5. La meg beskrive sykdommen min på
den måten jeg vil.
Jeg tipper at du reagerte på setningen
“jeg er ikke til å stole på rett og slett” tidligere I teksten.
Jeg skjønner det. Men det er ikke meg som sier noe stygt om meg
selv. Det er fakta om hva sykdommen gjør med meg. Og det vet jeg. Du
trenger ikke å si “nei men, du er jo ikke upålitelig, du er jo
syk”. Når jeg sier at jeg er “gæren” så trenger du ikke å
si imot det. La meg få slippe å være superalvorlig og korrekt
hele tiden.
Når jeg gjør narr av ting som skjer
eller har skjedd meg, er det ok å le. Det er morsomt å ha trodd at
lyktestolpe nummer tre på venste side har overnaturlige kretfer. Det
betyr ikke at du kan gjøre det, men jezz; lighten up. Om jeg ikke
tar det hele så alvorlig trenger ikke du å gjøre det heller.
/ psykfallet A
NB!: Jeg skriver om diagnosen med stor
D som vanskligere å komme ut med enn angst og depresjon. Det er min
personlige erfaring og stemmer på ingen måte for alle. Mennesker
med forskjellige psykiske sykdommer møter forskjellige sosiale
sanskjoner . Mennesker med angst og depresjoner blir gjerne
misstrodd, eller får en forventning fra omverdenen at de skal
skjerpe seg. At alle har “litt” angst en gang iblandt eller blir
“deppa” stemmer ikke. Angst er en alvorlig sjukdom. Depresjon er
en alvorlig sjukdom. At en får en dårlig karakter på eksamen gjør
en ikke deprimert, det gjør at en blir skuffet.
Anonymitet
"Har du tenkt på hvordan det blir for deg å skaffe deg jobb? Eller å være i arbeidslivet sånn som du ser ut og oppfattes?" Spurte behandleren en dag. Min første reaksjon var å bli kjempesint. Jeg har alltid tenkt at utseende og hvordan en lever sitt liv etter arbeidstid, ikke er et tema så lenge en gjør en god jobb. Og jeg mener at det skal være sånn. Det er jo det jeg kjemper for.
Men da jeg hadde kommet meg ut av kontoret og frustrasjonen over den normative tilnærmingen behandleren min pusher på meg igjen og igjen hadde gått over, innså jeg at hun faktisk hadde rett. Om jeg vil ha den typen jobb jeg håper å få, vil jeg bli nødt til å gjøre kompromisser. Jeg kan ikke riskikere at mine arbeidsgivere og eventuelle klienter googler navnet mitt og får opp queer som første treff. Jeg må kanskje være villig til å kle meg mer nomativt. Jeg gjør jo det allerede. Når jeg går på jobbintervju, tar jeg jo på de av klærne mine som ser mest "ordentlig" ut.
Realitetsorientering er alltid kjedelig. Og for min del en riktig utrivelig oppvåkning om mitt eget behov for anonymitet. Men her kommer poenget;
Anonymitet i en by som Oslo er vanskelig. En del av dere vet hvem som skriver denne bloggen. Andre kan antaglivis gjette seg til det. Men ikke spre det. Om noen ber om en bekreftelse, så la det være. La svaret på spørsmål om hvem vi er være "det kan jeg ikke si". Punktum. Ingen hint, eller bekreftelse, selv om mennesket åpenbart har skjønt det. Og for dere som ikke vet hvem vi er; ikke prøv å finne det ut.
Vi har lyst til å ha mulighet til å dele personlige erfaringer og opplevelser her. Og det kan vi ikke hvis jungeltelegrafen går. I en så liten by som Oslo vil det fort føre til at sjefen min blir hvisket i øret at jeg er den der som blogger på den der bloggen. Eller for den saks skyld andre mennesker i andre sammenhenger.
Dette ble en lang og alvorlig blogg. Men det er viktig. Respekter denne bloggen som et safer space. Respekter oss og vår rett til anonymitet. Veldig kjedelig om vi blir nødt til å slutte å blogge fordi sladder har gjort det umulig for oss.
/A
------------------------------------------------------------------------------------------------
English summary :
In order for us to be able to share our stories and write about the things we want to write about, we need our anonymity. Some of you may know who we are, some of you might have guessed, but please; keep it to yourself. Don't insinuate, confirm or "let it slip". Don't try to figure it out. Oslo is a small town, and gossip has a tendency to get around. But this blogg is not about gossip. The stories and texts which are posted here are meant for discussion and to describe challenges we meet as queers in our daily lives.
Respect this blogg as a safer place. Respect our rigth to anonymity.
/A
Men da jeg hadde kommet meg ut av kontoret og frustrasjonen over den normative tilnærmingen behandleren min pusher på meg igjen og igjen hadde gått over, innså jeg at hun faktisk hadde rett. Om jeg vil ha den typen jobb jeg håper å få, vil jeg bli nødt til å gjøre kompromisser. Jeg kan ikke riskikere at mine arbeidsgivere og eventuelle klienter googler navnet mitt og får opp queer som første treff. Jeg må kanskje være villig til å kle meg mer nomativt. Jeg gjør jo det allerede. Når jeg går på jobbintervju, tar jeg jo på de av klærne mine som ser mest "ordentlig" ut.
Realitetsorientering er alltid kjedelig. Og for min del en riktig utrivelig oppvåkning om mitt eget behov for anonymitet. Men her kommer poenget;
Anonymitet i en by som Oslo er vanskelig. En del av dere vet hvem som skriver denne bloggen. Andre kan antaglivis gjette seg til det. Men ikke spre det. Om noen ber om en bekreftelse, så la det være. La svaret på spørsmål om hvem vi er være "det kan jeg ikke si". Punktum. Ingen hint, eller bekreftelse, selv om mennesket åpenbart har skjønt det. Og for dere som ikke vet hvem vi er; ikke prøv å finne det ut.
Vi har lyst til å ha mulighet til å dele personlige erfaringer og opplevelser her. Og det kan vi ikke hvis jungeltelegrafen går. I en så liten by som Oslo vil det fort føre til at sjefen min blir hvisket i øret at jeg er den der som blogger på den der bloggen. Eller for den saks skyld andre mennesker i andre sammenhenger.
Dette ble en lang og alvorlig blogg. Men det er viktig. Respekter denne bloggen som et safer space. Respekter oss og vår rett til anonymitet. Veldig kjedelig om vi blir nødt til å slutte å blogge fordi sladder har gjort det umulig for oss.
/A
------------------------------------------------------------------------------------------------
English summary :
In order for us to be able to share our stories and write about the things we want to write about, we need our anonymity. Some of you may know who we are, some of you might have guessed, but please; keep it to yourself. Don't insinuate, confirm or "let it slip". Don't try to figure it out. Oslo is a small town, and gossip has a tendency to get around. But this blogg is not about gossip. The stories and texts which are posted here are meant for discussion and to describe challenges we meet as queers in our daily lives.
Respect this blogg as a safer place. Respect our rigth to anonymity.
/A
Hen - Hva mer kan du ønske deg?
Synes du det er slitsomt å skrive"hun eller han" 100 ganger når du skal skrive noe til alle? Men så føles det likevel feil å bare skrive èn? Har du noen gang ønsket at det fantes ett ord man kunne brukt i stedet? Her er løsningen!
"Hen" er nemlig et kjønnsnøytralt og veldig praktisk pronomen dersom du for eksempel ikke snakker eller skriver til ett bestemt kjønn: "Om noen trenger et glass vann, kan hen benytte vanndispenseren rundt hjørnet". Hen kan også være veldig praktisk dersom du ikke vet kjønnet til den du snakker eller skriver om: "Tyv brøt seg inn i enebolig. Politiet har ingen anelse om hvor hen kan befinne seg".
I tillegg kan hen brukes for mennesker som ikke er komfortable med hun og han som pronomen. Hen kan benyttes når du er usikker på et menneskes kjønnsidentitet, som strategi i oppdragelse av barn for å gjevne ut kjønnsforskjeller, og ikke minst kan hen gjøre det lettere for de av oss som ikke har normative kjønnsuttrykk å finne seg til rette i et ellers veldig kjønnsnormativt samfunn.
Hen er med andre ord både praktisk, politisk og solidarisk. Hva mer kan du ønske deg?
/ b
-----------------------------------------------------------------------------------------------------
About how gender neutral pronoun can be both political and practical in the norwegian language.
/ b
Black Girl Dangerous
Mia McKenzie var med och grundade en av mina favoritbloggar genom tiderna: Black Girl Dangerous. På alla sätt och vis är det en fantastisk och smart blogg. För med hjärtat i brand skriver dom om feminism, queer och trans - med ett ständigt antirasistiskt och intersektionellt perspektiv.
Det här är ett community för queer people of color där alla teman behandlas: Fett, abeleism, trans, genus, ras osv osv i all oändlighet.
Och jag blir så lycklig. Så.jävla.lycklig!
Här kommer ett videoklipp där Mia och Janini har ett samtal om "reverse racism". Under klippet kan man läsa samtalet sammanfattat.
/R
| Ja, det burde de tenkt på, de som bestemte hvordan en uke skal være oppbygd. Men det gjorde de altså ikke. Så da får en vel gjøre det beste ut av det. For eksempel kan en se litt på bloggen til fanzinen Femme Dreamboat. Min mandag ble ihvertfall litt mindre..Vel, mandag. Det lages et nytt nummer nå med tittelen "Femmes call-out!". Så om du idenfiserer deg som femme,og har lyst til å sparke fra deg til høyre eller venstre, oppover eller bortover; Spark i vei med poesi, sitater, kunst eller foto eller fortellinger og send de inn til femmedreamboatzine@gmail. com!
/ A
----------------------------------------------------------------------------------------------------------
Yes, why would anyone create a day like monday? I don`t know. Total screw up. But since monday is here to stay I´ve got a tip which hopefully will make your monday a littles less monday:
The fanzine Femme Dreamboat´s blogg.
A new issue is in the making so if you are a femme and have something you´d like to rant about; Rant through poetry, quotes, artwork or photos or personal narratives and send it to femmedreamboatzine@gmail. com!
/ A
Oh, and here is the call for submissions text /
Oi, og her er den fullstendige call for submissionsteksten; |
CALL FOR SUBMISSIONS: FEMME DREAMBOAT ISSUE #3—FEMMES CALL-OUT!
PLEASE PASS ON TO YOUR FEMME NETWORKS IF YOU CAN!
Femme Dreamboat is a zine edited by three Jersey femmes to centralize femme experiences in LGBT/queer culture. We strive to create spaces for femmes to create accurate representations of our lives, looks, relationships, and bodies.
We at Femme Dreamboat are dedicated to radical inclusivity and want the project to speak openly and accountability on issues of race, gender, class, disability, transmisogyny, documentation status, ageism, cissexism, fatphobia, and all systems of power, privilege, and oppression. We encourage femmes who are willing and able to engage with this framing to submit work.
The theme of our third issue is Femmes Call-Out! Call-Outs in all directions. Are you a femme who wants to call out femmephobia in your community? Submit! A femme who thinks racism is super present in femme organizing? Submit! A disabled/sick femme who thinks that current emphasis in femme aesthetic is limiting and ableist? Well us too! Submit! Let’s engage with the communities we live and love in and make them listen. Let’s listen to the inconvenient truths we have for one another. Let’s tell each other about themselves and make this community stronger!
We are currently seeking submissions from femme identified folks of up to 1000 words. Submissions can use the following formats/topics:
-poetry
-fiction
-personal narratives
-photos and artwork
-quotes
Please send your submissions for consideration to femmedreamboatzine@gmail. com. Deadline for submissions is August 15th, 2013.
Much femme love!
Femme Dreamboat
PLEASE PASS ON TO YOUR FEMME NETWORKS IF YOU CAN!
Femme Dreamboat is a zine edited by three Jersey femmes to centralize femme experiences in LGBT/queer culture. We strive to create spaces for femmes to create accurate representations of our lives, looks, relationships, and bodies.
We at Femme Dreamboat are dedicated to radical inclusivity and want the project to speak openly and accountability on issues of race, gender, class, disability, transmisogyny, documentation status, ageism, cissexism, fatphobia, and all systems of power, privilege, and oppression. We encourage femmes who are willing and able to engage with this framing to submit work.
The theme of our third issue is Femmes Call-Out! Call-Outs in all directions. Are you a femme who wants to call out femmephobia in your community? Submit! A femme who thinks racism is super present in femme organizing? Submit! A disabled/sick femme who thinks that current emphasis in femme aesthetic is limiting and ableist? Well us too! Submit! Let’s engage with the communities we live and love in and make them listen. Let’s listen to the inconvenient truths we have for one another. Let’s tell each other about themselves and make this community stronger!
We are currently seeking submissions from femme identified folks of up to 1000 words. Submissions can use the following formats/topics:
-poetry
-fiction
-personal narratives
-photos and artwork
-quotes
Please send your submissions for consideration to femmedreamboatzine@gmail. com. Deadline for submissions is August 15th, 2013.
Much femme love!
Femme Dreamboat
Miniserie om queer people of color
Hej queera vänner!
Jag har världens bästa tips som gör mig helt varm om hjärtat. I den queera rörelsen så pågår det ständiga diskussioner om vithetsnormen och hur queer people of color osynliggörs. Här får ni tips på en minidokumentärserie där QPOC-folk själv berättar om den egna situationen. Varje avsnitt har ett nytt tema och det pratas om allt från sex till etnicitet till trans till whatever!
http://www.thepeculiarkind.com/
För all del: Se och dela med er!
/R
---------------------------------------------------------------------------------------------
Hey queer friends!
Here is a tip about a mini documentary serie concerning whiteness and how queer people of color is unvisible. It includes issues like sex, ethnicity, trans, etc.
http://www.thepeculiarkind.com/
Watch and share!
/R
Jag har världens bästa tips som gör mig helt varm om hjärtat. I den queera rörelsen så pågår det ständiga diskussioner om vithetsnormen och hur queer people of color osynliggörs. Här får ni tips på en minidokumentärserie där QPOC-folk själv berättar om den egna situationen. Varje avsnitt har ett nytt tema och det pratas om allt från sex till etnicitet till trans till whatever!
http://www.thepeculiarkind.com/
För all del: Se och dela med er!
/R
---------------------------------------------------------------------------------------------
Hey queer friends!
Here is a tip about a mini documentary serie concerning whiteness and how queer people of color is unvisible. It includes issues like sex, ethnicity, trans, etc.
http://www.thepeculiarkind.com/
Watch and share!
/R
D.I.Y. Whip Workshop!
I anledning kvinnedagen 8. mars inviterer vi til: D.I.Y Whip Workshop!
Oslo Queer holder åpent verksted hvor alle kan lage sin egen pisk. Vi bruker veganer-vennlige og hovedsaklig resirkulert materialer. Piskene er enkle og gøy å lage, og selvfølgelig helt gratis!
Det blir god stemning, og mulighet til å lage andre leker hvis folk vil.
Folk av alle kjønn er velkommen, men sexisme, rasisme, trans/homofobi aksepteres ikke!
Lørdag 9. mars kl 14-17.
På Blitzhuset.
Kom kom!
Oslo Queer holder åpent verksted hvor alle kan lage sin egen pisk. Vi bruker veganer-vennlige og hovedsaklig resirkulert materialer. Piskene er enkle og gøy å lage, og selvfølgelig helt gratis!
Det blir god stemning, og mulighet til å lage andre leker hvis folk vil.
Folk av alle kjønn er velkommen, men sexisme, rasisme, trans/homofobi aksepteres ikke!
Lørdag 9. mars kl 14-17.
På Blitzhuset.
Kom kom!
New location for meetings!
Oslo Queer will now have meetings at our own Queer Office at Blitz/Radiorakel, Pilestredet 30e. We will have a room in the 4th floor where we can have meetings, workshops and just chill out.
Come join us in our new location for our next meeting Tuesday 26th of February at 18.00!
Come join us in our new location for our next meeting Tuesday 26th of February at 18.00!
Dates for Oslo Queer Festival 2013!
The dates for this years festival is finally here:
15th-18th of August!!
Write it down, order your travels and look forward to a lot of queer love and fun!
15th-18th of August!!
Write it down, order your travels and look forward to a lot of queer love and fun!
Abonner på:
Innlegg (Atom)